Foto: Kow d.e. 29012011 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Frimarkedsfolkene trosser kulda og tilbyr sine varer på Drøbak torg, men tør potensielle kunder våge seg ut på glattisen i Drøbak sentrum?
De som fallbyr sine varer på Drøbak torg er ikke skvetne.
De trosser kulde og holke og bidrar til å skape en anelse liv i en ellers frossen og stille by.
Egentlig burde de vært flere. Og hatt mer å by på.
Selv om høy luftfuktighet og snoen fra fjorden gjør de ikke altfor mange minusgradene ekstra kalde.
Kan folk overleve Rørosmarten, vil de sikkert også kunne holde ut en formiddagstime eller to en vinterlørdag i Drøbak.
Hvis det var noe å oppleve der.
Og bare de tør gi seg ut på glatta.
For det er glatt og vanskelig å bevege seg til fots i Drøbak.
Skumle issvuller under løs snø bringer en lett ut av balanse.
Og er man over den første ungdommen, kan et fall være skjebnesvangert.
Så kan man innvende at det strøs, men at det er vanskelig å få grusen til å ligge oppe på istoppene og skape den tilsiktede friksjonen der det er glattest.
Og det er selvfølgelig riktig.
Derfor må man unngå at det dannes issvuller.
Det må måkes straks snøen faller. Før snøen blir trampet fast.
Blir den liggende, blir det glatt, lumsk - og farlig.
Og folk blir hjemme.
Det taper både forretningene, spisestedene, frimarkedsfolkene, det opplevelsessøkende publikum - kort sagt: alle sammen - på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar