En solvervshilsen

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Ennå har vi mørke, kalde dager igjen før sola, varmen og lyset tar over, men mørket har nådd sitt høydepunkt, og det går mot lysere tider - sakte, men i riktig retning.

Denne bloggen har vært sørgelig forsømt i to-tre måneders tid.
Jeg har fått henvendelser om det, og vet at det er blitt lagt merke til.
Årsaken er at jeg har hatt et skriveoppdrag som har tatt all min tid.
Arbeidet har krevd konsentrasjon og kontinuitet. Derfor er bloggen forsømt.
Ut over i januar kommer jeg imidlertid sterkere igjen.
I denne omgangen nøyer jeg meg med å ønske leserne av bloggen god jol - som høytiden hette på nordisk.
Eller kanskje jeg skal kalle det en solvervshilsen?
En jolehilsen i anledning av at vi har passert årets korteste dag og lengste natt, og at vi igjen er på veg mot lengre dager og lysere tider?
Å hilse solverv er ingen original idé. Jeg fant opplysninger om skikken i en gammel protokoll etter Drøbak A.U.L.
Våre forfedre har i århundrer feiret sola og lyset, og de unge i arbeiderbevegelsen holdt skikken i hevd så sent som i mellom- og etterkrigstiden.
Det slo meg at dette er en fin skikk som vi gjerne kan ta opp igjen. Derfor gjør jeg et lite, forsiktig forsøk her.
Jeg ønsker mine lesere til lykke med vendepunktet den 21. desember.
Må dere bli velsignet med all mulig lykke og framgang i den stadig lysere og varmere tiden vi nå går inn i.
God jol.