Foto: Kow d.e. 091108 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Velferds-Norge: Vi sløser og ødsler bort jordens ressurser. Likevel unner vi ikke andre å forsyne seg av det vi kaster.
På 50-tallet kjente jeg en ung mann som kastet sokkene sine i stedet for å stoppe dem. Han vakte allmenn forferdelse.
I dag ville den som satte seg til å stoppe sokker, vekke oppsikt, for i dag kaster vi det meste, ikke bare hullete sokker, men biler, hvitevarer, brunevarer - ja, alt.
Vi venter ikke til det er ubrukelig en gang. Fullt brukbare gjenstander kastes på dynga for å gi plass til noe nyere - noe vi har lyst på akkurat nå, noe i en annen fargenyanse kanskje, eller noe som kan gjøre inntrykk på naboer og venner.
Og kommer det noen som vil ha det som vi i vår ødselhet og overflod har kastet vrak på, sier vi nei.
De får ikke plukke det de vil ha på mottaksstasjonene til elektrohandlerne, og på de offentlige fyllingene blir skrapet voktet som om det skulle være kostbarheter.
Vi oppfører oss som om gjenbruk skulle være noe kriminelt, mens det i virkeligheten er miljøvern.
Kanskje burde vi tenke igjennom det der en gang til.
Hvem tar skade av at noen får glede av noe som ellers ville havnet på dynga?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar