Ingen stank av hundemøkk, takk

Noen vil opprette hundepark - dvs. lufteområde for hunder - i Drøbak, kan ØB fortelle. Flott mener hundeeierne, men vet omgivelsene hvilke ulemper et slikt område fører med seg?

For noen år siden tilbrakte jeg en del tid i Geneve.
Der var det hunder over alt.
Ikke langt fra hotellet vi bodde på, var det et område hvor folk kunne lufte hundene sine.
Der kunne de firbente løpe fritt, og der kunne de gjøre i fra seg.

Møkkalukt
Og det gjorde de.
Det kunne man både se og lukte.
Skjønt, man trengte ikke å være innen synslengdes avstand for å kjenne lukta.
Allerede flere kvartaler borte, slo den kvalmende hundemøkklukta mot oss.
Stanken var ille til enhver tid.
Men verst når det var varmt.
Hvordan folk som bodde i nærheten holdt ut, er vanskelig å forstå.
Men i Geneve ble hunder åpenbart prioritert foran mennesker.

Hundepark i Drøbak
Lokalavisene melder om at det er planer om hundepark - eller lufteområde - i Drøbak.
Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene har man slurvet litt med stedsangivelsen.
Parken skal, så vidt jeg skjønner, ligge i Frogn - ikke i Drøbak, og i alle fall ikke i Gamle Drøbak.
Det gjør ikke planene fullt så skremmende - men ille nok.
For en slik park med frittgående hunder som legger fra seg sine ekskrementer, vil med all sannsynlighet er kort tid virke som en stinkbombe i nærmiljøet.

Langt av lei
Også jeg ser gjerne at hunder og hundeeiere får et aktivitetsområde.
Det må imidlertid ligge langt unna, bebyggelsen.
Og lukter det, må hundeeierne uten diskusjon rydde området slik at folk slipper å leve i lukt av hundemøkk.
Blir det noe av planene, håper jeg at allmennheten holdes informert undervegs og ikke bare blir presentert for et fait accompli.
Den som en gang har kjent stanken fra en hundelufteplass, glemmer det ikke så lett.

Velg sykehuset i Sarpsborg!

85.000 kvm moderne sykehus i Sarpsborg

Foto: Helse sør-østs hjemmesider





Det bygges nytt sykehus i Østfold.
Sykehuset bygges på Kalnes i Sarpsborg.
Ikke ved eller utenfor Sarpsborg slik Amta vil ha det til.
Sykehuset som ferdig utbygd kommer til å være på hele 85.000 kvm, vil ta i bruk moderne teknologi og IKT-løsninger og tilby et komplett sett av helsetjenester på høyt faglig nivå.

Fint for Follo
Østfoldingene får et helt moderne sykehus og en langt bedre helsetjeneste enn i dag.
Også for folk i Follo vil det nye sykehuset i mange tilfelle være et bedre tilbud enn sykehuset på Lørenskog.
Sykehuset i Sarpsborg ligger meget gunstig plassert ikke langt fra E-6.
De syke og besøkende som kjører - eller blir fraktet med - bil, slipper å kjøre gjennom det sterkt trafikkerte Oslo hvor rushtrafikken ofte er kaotisk.
Man kan reise med tog til Sarpsborg.
At bussruter opprettes for å betjene trafikken mellom bykjernen - f.eks. jernbanestasjonen og busstorget - og sykehuset kan man ta for gitt.
Busser går allerede i dag på E-6 igjennom Follo til Sarpsborg.
Hvis Follo-kommunene velger å bruke det nye Østfoldsykehuset, vil det dessuten raskt være trafikkgrunnlag for helseekspresser fra Follo til sykehuset i Sarpsborg.
Både de som kjører selv, og de som er avhengige av eller foretrekker kollektive reisemåter, vil m.a.o. uten vanskeligheter kunne komme til og fra det nye sykehuset.

Velg Østfold!
Politikerne i Follo skal i følge avisene drøfte hvilket sykehus Follos befolkning skal sokne til.
Av hensyn til Follos nåværende og framtidige befolkning bør politikerne velge Østfold.
Sykehuset i Sarpsborg ligger meget gunstig plassert.
Man trenger ikke reise gjennom en flaskehals som Oslo for å komme dit.
Dieselforbud og piggdekkrestriksjoner kan man se bort fra.
Kollektivtilbudet er ikke dårlig og vil bli bedre med økt bruk og etterspørsel.
Og viktigst av alt: Det medisinske tilbudet vil være det beste og mest oppdaterte som er å oppdrive.
For usikre, dårlig informerte lokalpolitikere kan det være fristende å tenke at man vet hva man har, og at det er mer usikkert hva man får ved et skifte.
I dette tilfellet bør de tenke motsatt.
A-hus er allerede overbelastet.
Som del av den store sykehusomkalfatringen i Oslo-regionen har sykehuset på Lørenskog åpenbare voksesmerter.
Overbelastning og utilfredsstillende integrering av nye pasienter har ført til stress og arbeidsuhell med fatal utgang.
Ganger og korridorer brukes allerede som pasientrom på det nye sykehuset.
Disse problemene bør Follo-pasientene ikke være med på å forsterke - og sementere.
Derfor bør Follos politikere velge Østfold.
Nå har de sjansen.
Den bør de av hensyn til befolkningen ikke la gå fra seg!

Akvarium på brygga

Foto: Kow d.e. 23092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Livet i sjøen er fascinerende. Det åpne berøringsbassenget med fisk, sjøstjerner, skjell og kråkeboller var stadig omgitt av skuelystne.

Sjødyrene vakte interesse hos liten og stor. Og noen gikk dypere ned i materien enn andre.

Fiskene så ikke ut til å la seg stresse av den store interessen og trafikken rundt berøringsbassenget. Steinbitten er da også i stand til å ta igjen dersom noen skulle bli for nærgående. Jeg ville ikke stukket handa nedi og berørt den!

Mye interessant. Akvariet markerer seg stadig sterkere som en institusjon som er verdt å besøke og som bør få økonomiske og praktiske vilkår som setter det i stand til å utvikle seg videre - til glede for de besøkende og for lokalsamfunnet.

Drøbak har mye å by på.

Akvariet er blitt en attraksjon som trekker folk langveis fra.
Sist søndag tilbød akvariet et rikholdig og interessant program for store og små som er interessert i livet i sjøen.
Mange hundre personer var innom, forteller akvarieleder Jessica Marks til Amta.

Følger med tiden
Ny teknologi skaper nye muligheter.
F. eks. til å følge livet i havet.
Påfunnet med "hummerhotellet" ute i fjorden som overvåkes av et "hummerkamera" som sender bilder til en skjerm på land, utvider på en effektfull måte det akvariet kan vise av livet i sjøen.
Fisker i kar og bassenger er én ting.
Fisk og dyr i naturlige omgivelser i sjøen noe helt annet og mer spektakulært.
Kombinasjonen er uovertruffen.

Spleiseparty
Politikerne i Frogn bør strekke seg langt for å bidra til å gi akvariet eksistens- og utviklingsmuligheter.
Det er kanskje ikke noen åpenbar kommunal oppgave å drive og å finansiere et akvarium, men skal en slik institusjon ha mulighet til å overleve på et lite sted som Drøbak, må nok det offentlige tre støttende til.
At det er i lokalsamfunnets interesse at akvariet overlever, kan det ikke være rimelig tvil om.
De som driver næringsvirksomhet i Drøbak, og er avhengig av at folk kommer hit, bør også bidra til at akvariet sikres en trygg økonomi.
Et tydelig maritimt orientert Drøbak som ikke bare beholder, men utvider sitt maritime preg og kan tilby opplevelser knyttet til sjøen, vil styrke deres varemerker og være et effektivt bidrag til markedsføringen.
Det er det som kalles synergieffekt.
Her er det snakk om utgifter til inntekts ervervelse.

Fremmed kapital
Og vil noen utenfra kjøpe seg inn og satse penger på dette tiltaket som er lokalisert til båthavna og vannkanten i Drøbak, bør de bli mottatt med åpne armer.
Et slikt engasjement er kanskje det som skal til for at akvariet skal bli noe langt mer enn det det er i dag.
Noen og enhver av oss som har passert sin første ungdom, husker sikkert ideen om et undervannsakvarium i sjøen utenfor Badeparken ved Biologen.
En vidløftig idé som ikke lot seg realisere.
Da.
Ny teknologi gjør det muligens unødvendig å gå så drastisk til verks.
Kanskje kan dagens akvarium være en forløper for et nybygd akvarium i sjøkanten.
Utopi?
Skal et større akvarium i Drøbak noen gang komme ut over idé og planstadiet, må tanken holdes varm og visjonen luftes fra tid til annen.
Så er det opp til entusiastene å følge opp.

Lite herremåltid på Molo A

Foto: Kow d.e. 23092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Med alle piggene og det harde skallet ser ikke kråkebollen særlig innbydende ut ...

... men inne i den solide "innpakningen" venter en liten lekkerbisken.

Både den unge tilskueren og marinbiolog Sondre Ski ser skeptiske ut, men kråkebollen smakte fortreffelig - med lang og god salt ettersmak.

- Det der kan da ikke være Drøbak-kråkeboller, sier jeg når jeg ser haugen av grå "nøster" som ligger i visningsbassenget som er satt opp utenfor Akvariet i Drøbak i anledning "Forskningsdagene".
- Joda, sier marinbiolog Sondre Ski.
- Men de har jo gal farge. Drøbak-kråkebollen er vel blågrønn eller noe i nærheten av fiolett?
- Den fins i flere farger. Dette er Drøbak-kråkeboller fastholder marinbiologen, som tilbyr seg å åpne en slik at tilskuerne rundt bassenget kan smake.
Og det smaker godt!
Svært godt, syns jeg.
Men flere av de øvrige smakerne ser ikke overbegeistrete ut.
Smak og behag er tydelig forskjellig.
- Hvor kommer disse kråkebollene fra?
- Rett utenfor her.
- Midtfjords?
- Nei, på en banke ikke så langt utenfor moloen.
Sier marinbiolog Sondre Ski og spør om flere vil smake.
De som sa nei, kan angre.
For det var godt.
Dessuten er kråkebolle kjent for å være et afrodisium som styrker libido.
Hva det vil si?
Vet du ikke det, får du ta fremmedordboka til hjelp.
Én ting kan jeg si: Du har gått glipp av noe!

Hemmelig offentlig strand

 Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Privat? Neida, gjennom porten til venstre for Badehuset, kan du trygt gå. Den fører til en offentlig strand som du kan benytte med god samvittighet.

Verneforeningen og Frogn Arbeiderparti beskuer svaberget og sandstranda bortenfor som begge kan brukes av allmennheten - hvis man klarer å ta seg fram dit.

Varaordfører Rita Hirsum Lystad konstaterer at man må være litt av en akrobat, og ikke være redd for å bli våt på beina, hvis man skal bort på sandstranda. Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, er det "ingen" som kan svare på. Verneverdig er det neppe.

Mellom fjorden og Badehusgata ligger en liten perle av en badeplass.
Den består av svaberg og en sandstrand.
Stor er den ikke, men stor nok for 20-30 solhungrige personer som vil bade i sjøen eller bare nyte en sommerdag ved fjorden.
Men som regel er stranda tom eller brukt av kun en person eller to - selv på de fineste sommerdagene - for denne flotte stranda er en av Drøbaks best bevarte hemmeligheter.

Kommunal strand
Hele stranda fra tomtedelet til venstre for trappa og bort til steingjerdet til Hvistendaltomta er kommunal og åpen for alle, konstaterer Verneforeningen Gamle Drøbak.
Adgangen og bruken blir imidlertid vanskeliggjort av et gjerde som deler strandområdet i to.
Gjerdet går helt ut i vannkanten og gjør tilkomsten til sandstranda vanskelig - for ikke å si umulig.
Gjerdet har sikkert hatt en fornuftig funksjon en gang.
Nå utgjør det et meningsløst hinder for dem som tar mot til seg og vil bruke den offentlige stranda som ligger mellom private hus og hager.
Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, har ingen noen fornuftig forklaring på.
Heller ikke Verneforeningen eller Frogn Arbeiderparti.
Forhåpentlig tar Arbeiderpartiet opp saken og får den løst nå når lokalpolitikerne får stengningen og privatiseringen av stier og andre offentlige områder i vernesonen, på sitt bord.
Allmennhetens adgang til strand og sjø er verdt å kjempe et slag - eller flere - for.

Kule typer hos Havstad

 Foto: Kow d.e. 23092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Gjengen" har Line Marsdal kalt dette bildet. Og det ser man jo. Typene eksisterer i kraft av - og i ly av - hverandre. Som i gjenger flest.

Disse to er venner. Det kan man vel også se på det sløve blikket som signaliserer at ingen av dem vil framheve seg på den andres bekostning? Vennskap kan være selvutslettende.

Line Marsdal er en 38 år gammel brukskunstner fra Oslo.
Som også lager bilder og er opptatt av grafikk.
Morsomme bilder, til og med - hvis man har sans for det lett burleske.
"Snuter" har kunstneren kalt utstillingen hun for tiden har i Galleri Havstad. '
Og det er vel en tittel like bra som noe annet.
For hva utstillinger heter, er sjelden viktig.
For så å si alle andre enn kunstneren er det det enkelte bilde som teller.
Og Line Marsdal viser fine bilder.
Noen sirlige, forseggjorte og pene som kan henge i "dannede menneskers hjem".
Og noen mer uvørne og lett burleske som kanskje mest appellerer til dem av oss som har sans for humor - og ikke tar seg selv så altfor høytidelig.
Smaken er forskjellig, så gå og se selv.
Utstillingen henger oppe til 28. oktober.

Gatekunst i Skorkebergåsen

Foto: Kow d.e. 21092012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Ømtålelig for vær og vind, men flott så lenge den varer.

En gang jeg var i Köln, ble jeg vitne til hvordan kunstnere med fargekritt dekorerte veger og torg med øyeblikkets kunst.
Så vidt jeg forstod, var hensikten nettopp at kunsten skulle være forgjengelig.
Nå trenger jeg ikke reise utenlands for nyte fine krittegninger.
På asfalten utenfor innkjørselen vår, lager våre unge naboer, søstrene Granum Lycke, de fineste tegninger.
Tegningen på bildet ovenfor er det Solveig, 7 år, som har laget.
Det dekorative, forseggjorte jenteportrettet lyser mot oss når vi går og kommer, og gjør oss lysere til sinns.
Synd at gatekunsten forsvinner når regnet kommer.
På den annen side: Man får da tabula rasa og nye muligheter.
De unge tegnerne kan fortsette den kunstneriske utfoldelsen og levere nye kunstverk på vår lokale vegstubb.
Sikkert til stor glede for dem selv - og så avgjort til glede for oss som bruker vegen.