DrøbakNotater

Ødelegger for turistene

2012-01-18T13:07:00.007+01:00

Foto: Kow d.e. 14012012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Årungen ligger idyllisk til på vegen til og fra Oslo. I stedet for å lage en innbydende rasteplass til glede for turister og andre som reiser langs vegen, har man fjernet det vesle som var.

Her er alt som er igjen av servicebygget. Ikke særlig tiltrekkende. Men det er kanskje nettopp det som er meningen?

Hvorfor måtte servicebygget fjernes? Stod det i vegen for noe?

Først etableres det fine rasteplasser for vegfarende.
Deretter rives de ned igjen.
Mellom hovedstaden og grensa til Østfold er i alle fall tre plasser med påstående servicebygg fjernet.
Fortsatt kan man kjøre av vegen, parkere og ta en pust i bakken på Svartskog og ved Årungen.
Men bekvemmeligheter er det smått med.
Må man tre av på naturens vegne, er man henvist til skogkanten.
For toalettene er fjernet.

Ikke interessert i turisme?
Hva for slags turistpolitikk er dette?
Norge er et vakkert land.
Men vil man slå seg ned for å spise samtidig som man nyter naturen, får man problemer.
Det er relativt få rasteplasser.
Og de som er, ligger ikke der naturen er på sitt vakreste.
Et kjærkomment unntak var rasteplassen ved Årungen.
Der burde rasteplassen vært utvidet i stedet for fjernet, og utsikten over og tilgangen til, den vakre innsjøen burde vært bedret ved rydding i buskas og siv.

Dårligere vilkår
Ikke alle som farer langs vegen, har som mål å komme hurtigst mulig fram.
Har man det travelt, kan man med fordel bruke de toalettene bensinstasjonene tilbyr.
Det er effektivt og raskt, og man slipper lange, tidsødende avstikkere.
Men er man ute for kose seg og vil innta forfriskninger i det grønne, setter man pris på å kunne benytte toaletter i nærheten uten å måtte kjøre til en bensinstasjon for å få sitt ærend utført.
Denne gruppa - turistene og turkjørerne - har nå fått dårligere vilkår langs vegen til og fra hovedstaden.
Det er perspektivløs turistpolitikk.
Hvem treffer slike uheldige avgjørelser?

Kretsmesterskap i Drøbak

2012-01-16T11:47:00.009+01:00

Foto: Kow d.e. 14012012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Mange hadde funnet vegen til Frogn for å delta i eller bivåne kretsmesterskapet i ski. Heldigvis rommer "parkeringsplassen" i Smieveien mange biler.

Golfbanen er blitt et aktivitetsområde som langt flere enn golferne har glede av. Utenfor golfsesongen gir den rom for forskjellige aktiviteter - både for arrangementer og for uorganiserte friluftsturer med og uten ski.
Ikke minst er Golfbanen blitt en velfungerende skiarena.
Karusellrennene er blitt en suksess.
Og nå i helga stilte DFI det velpreparerte skianlegget til disposisjon for Ås IL som arrangerte kretsmesterskap for aldersgruppene 13 år og eldre, hos naboen.
Flotte løyper, bra arrangement og stor skiglede meldes det om.

Parkering
Skal man arrangere noe som mange deltar i, er logistikken viktig.
Og i vårt moderne samfunn, er veger og parkeringsmuligheter essensielle.
Hvordan skal folk komme seg fram til konkurransestedet, og hvor skal de sette fra seg bilen?
Det ble under helgens stevne løst på en funksjonell og grei måte ved at arrangøren tilsynelatende skjøtet på parkeringsplassen i Smieveien og så litt liberalt på hvor parkeringsplassen sluttet og golfbanen begynte.
En smidig løsning som neppe skader den velfriserte banen.
Det sørger kuldegrader og snø for.
Og skulle det bli fare for isbrann fordi det danner seg is der bilene har kjørt og stått, kan banemannskapene bare kjøre utpå å strø.
Sanden vil virke som toppdressing og øke slitestyrken på gresset.
Alt i alt: Vinn vinn!
Her er det noen som trenger et takkens ord fordi de har brukt hodet og ikke har ridd prinsipper eller vært overdrevent redde om golfbanen.
Den tåler nok påkjenningen.

Bra Drøbak-resulater
DFIs representanter i løypene kunne notere seg for mange fine resultater. Se nærmere omtale og lenke til resultatlister, på DFIs nettsider.

Skal verneverdige trær i bakken?

2012-01-10T11:26:00.010+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal dette praktfulle eiketreet i Ekeveien felles for å gi plass til et bolighus?

Eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen utgjør en "eikeskog" som sikrer biologisk mangfold og et unikt grønt miljø.

Slik ser det majestetiske treet ut med den aktuelle tomta og den nye nabobebyggelsen i bakgrunnen.

Frogn har noen majestetiske trær som det er verdt å ta vare på.
De er praktfulle å se til, og de har en anselig alder.
De bør derfor bevares som del av vår historie og tradisjon og som viktige estetiske innslag og miljøelementer i våre nære omgivelser.
Og for å opprettholde et rikt biologisk mangfold.
Et tre er altså ikke uten videre bare et tre.
Trær som asketreet på Heer, Sogsti-eika og eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen er miljøelementer som ikke bare bør bevares, men pleies med omhu.

"Vernet" tidligere
Tidligere generasjoner har innsett verdien av eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen.
I alle fall ett av de omstridte eiketrærne står - så vidt jeg vet - egentlig på et område som er regulert til kjøreveg.
Da Ekeveien tidligere ble utvidet, lot man være å utvide vegen der de store eiketrærne står, for ikke å skade dem.
Hvordan et tre som er en del av regulert veg, samtidig kan være del av en regulert byggetomt, trenger en oppklaring.
Å tillate felling av et eller flere av trærne - slik mindretallet i kommunestyret går inn for - ville være å lukke øynene for et vernebehov som man tidligere har innsett og tatt konsekvensen av ved ikke å utvide vegen på stedet.

400 år gammel "huleik"?
Det er mulig at det største av de omstridte trærne er 400 år gammelt slik noen mener.
Den eksakte alderen er ikke viktig.
Om det kan defineres som huleik, er heller ikke avgjørende.
De store eiketrærne på stedet har i generasjoner preget og prydet området der de står.
Det er ikke uten grunn av vegene som passerer trærne heter Ekeveien og Ekesvingen.
Trærne er den dominerende miljøfaktoren i området.
Å fjerne et eller flere av dem, vil være å endre miljøets egenart og redusere dets historiske verdi.
Samspill med omgivelsene
Kommunestyret har med 16 mot 15 stemmer avvist tomteierens søknad om byggetillatelse Mindretallet mener åpenbart at bestemmelsen at ny bebyggelse skal samspille med omgivelsene - dvs. at ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene og ikke omvendt - ikke er verdt å legge vekt på.
Mindretallet vil tillate et inngrep som betyr et vesentlig miljømessig tap for nabolaget, lokalmiljøet og kommunen.
Trolig vil en felling dessuten være et brudd på Naturmangfoldloven og på Forskrift for prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Sakkyndige har trukket den konklusjon at det ikke er mulig å beholde det største treet dersom det skal bygges på tomta.
Det betyr at det må nedlegges byggeforbud slik at alle de tre eikene på eiendommen kan bli bevart.

Tre eller hus?
Familien som har kjøpt tomta der de omstridte trærne står, har min sympati.
Den er kommet i et uføre.
Hvis den trumfer sin sak igjennom, blir den stående igjen som en miljøsynder.
Et stempel som det kan ta generasjoner å bli kvitt.
Den beste - og mest allmennyttige - vegen ut av situasjonen, er at familien legger byggeplanene på is og ser seg om etter en annen tomt.

Økonomiske konsekvenser
"Saken får ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen (unntatt bortfall av gebyr for byggesaksbehandling" heter det i rådmannens saksframstilling til kommunestyret.
Det er en litt for rask - og lettvint - slutning.
Grunneieren har fått lov til å dele fra og sette ut en tomt som kommunen avgjort burde ha sagt nei til.
Han bør holdes skadesløs.
Familien som nå eier tomta, har kjøpt en tomt som den hadde grunn til å tro at den skulle få bygge på.
Den har hatt grunn til å se på reguleringen som et klarsignal.
Den bør også holdes skadesløs.
Kommunen bør gå inn i saken og gjøre opp for uklar saksbehandling.
Men primært bør kommunen gripe inn og kjøpe tomta for å sikre framtiden for et verdifullt naturområde og en grønn lunge for nabolaget og almennheten.
Og for å hindre at en uheldig familie ikke bare skal bli sittende med Svarteper, men også med en helt urimelig utgift til en ubebyggelig tomt.

Kampen for tilværelsen

2012-01-09T13:59:00.007+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette treet i Badehusgata får ingen ting gratis.

Noen kommer på "den grønne gren", og noen må streve for å opprettholde livet.
Som det avbildede treet i natursteinmuren i Badehusgata.
Her har frøet åpenbart falt på steingrunn, men treet har ikke gitt opp av den grunn.
På uforklarlig vis har det sendt sine røtter langs steinene og inn i de smale, neste utilgjengelige, sprekkene der en nype jord og noen næringsstoffer har vært å finne.
Skal vi dømme etter treets størrelse må denne kampen for tilværelsen ha pågått noen år.
Slik det nå står, er treet en attraksjon.
Forhåpentlig legger de som spaserer og nyter idyllen i Badehusgata, merke til denne sjeldenheten og får anledning til å beundre dets evne til å overleve under de karrigste og vanskeligste forhold.
La oss håpe at de som eier treet, innser hvilken naturens merkverdighet dette treet er, og sørger for at det får leve videre så lenge det er i stand til å finne nødvendig næring og fuktighet.

Treverk og søppel

2012-01-08T11:02:00.008+01:00

Foto: Kow d.e. 15122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Berit, Dagmar og Emil har sjenerøst delt sitt rov med oss og plassert utbyttet på strendene slik at vi kan hente det der.

Sjøen "kaster opp" skrot og søppel som den ikke klarer å fordøye.

Noen bruker sjøen som søppelkasse.
Det viser seg når stormene feier inn over oss.
Da passer sjøen på å gi tilbake noe av det menneskene har kastet i den.

Sjøen gir tilbake
Etter at stormene Berit og Dagmar hadde feid over landskapet og sjøen og hadde laget bølger som skylte langt oppover land, lå Hamborg-stranda sør i Drøbak full av søppel.
Noe hadde stormene sikkert plukket med seg litt herfra og litt derfra, men en svært stor andel av den søpla som sjøen bærer på, har likegyldige mennesker kastet der.
Under storm gir sjøen noe av overskuddet tilbake.
Da får vi et inntrykk av hvor mye søppel som hives på havet i stedet for å bli brakt hjem til søppelkasser og avfallssekker.

Ved
Men ikke alt som skyldes i land er søppel.
Mye er treverk.
Stokker og bord og mindre biter.
Dette er ressurser.
Selv om det kanskje inneholder mer salt enn ovnen setter pris på, kan det meste tørkes til ved.
Helt gratis.
Det er bare å hente.

Drivved
Noe av treverket er nesten for fint til å bli brent.
Drøbak - og resten av Frogn - har mange kunstnere og håndverkere som arbeider med diverse materialer.
Drivved er et spennende materiale som burde friste tredreiere og andre med formsans og fantasi, til nye uttrykksformer og produkter.

Søppelutstilling
Søppelet som kommer flytende, er en sak for seg.
Problemet er menneskeskapt.
I dobbelt forstand.
For å vise hva folk hiver fra seg og håper at naturen skal ta hånd om, og for - om mulig - å gjøre de fleste av oss litt mer miljøbevisste, burde den grønne etaten i kommunen lage en utstilling av et skjønnsomt utvalg av den søpla de må rydde bort fra strendene.
Det samme burde de gjøre med søppel som samles inn langs vegene.
Slike utstillinger vil neppe virke på alle, men de kunne kanskje få noen til å forstå at naturen ikke på egen hånd klarer å fordøye eller kvitte seg med alt det søppelet av ulikt slag som ubetenksomme mennesker slenger fra seg der.
Slik kunne søppelet i det minste ha en pedagogisk misjon.

Eventyrstemning ved Årungen

2012-01-07T14:17:00.007+01:00

Foto: Kow d.e. 29122011©
Klikk på bildet for å se større versjon

Som malt av Teodor Kittelsen ligger Årungen på halvmørke, men milde vinterdager.

I fjor ved disse tider lå Årungen is- og snødekt og innbød til vintersportslige aktiviteter.
F.eks. hadde de som driver med modellfly, fine take off- og landingsbaner.
Denne vinteren byr innsjøen på åpent vann.
Roklubben som holder til på stedet, kan nesten drive sin normale aktivitet på vannet selv om vi befinner oss midtvinters.

Kittelsen?
Det betyr ikke at innsjøen ikke har opplevelser å by på.
Når frostrøyk og lav tåke ligger over vannet, blir stemningen trolsk.
Man skulle nesten tro at Teodor Kittelsen hadde stått for effektene.
Vi venter at troll eller nøkk når som helst skal titte opp av vannet i ly av frostrøyken.

Unyttige trafikkskilt

2012-01-06T16:00:00.004+01:00

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dette skiltet har verken fotgjengere eller bilister særlig nytte av.

Dårlig grunnarbeid har åpenbart skylda.

Når man spaserer rundt i omegnen omkring Drøbak, kommer man fra tid til annen over trafikkskilt som ligger på bakken.
Der er de ikke til særlig nytte for trafikkantene.

Blir liggende
Nylig kom jeg over et liggende skilt i Ullerudbakken.
Det skulle varsle en fotgjengerovergang, men var til liten hjelp og nytte der det lå.
Skiltet hadde tydeligvis vært festet for dårlig i bakken.
Både "foten" av betong, stolpen og selve skiltplata lå i vegkanten.
Man skulle tro at et slikt komplett skilt ville være lett å sette opp igjen, men så vidt jeg har kunnet konstatere har det ligget en stund.

Klåfingre
Tilfellet i Ullerudbakken er ikke enestående.
Der har sannsynligvis naturkreftene virket inn på et skilt som har vært altfor dårlig festet til grunnen, men ellers har jeg gjennom tiden sett både nedkjørte skilt og deler av skilt i vegkantene i området.
Også skiltplater som etter all sannsynlighet er skrudd løs fra stolpene og dumpet i vegkanten.
Eller skilt som er fjernet slik at bare stolpen står igjen.
Slike "demonterte" skilt har f.eks. i lengre tid ligget ved gangstien langs Fugleveien på Skorkeberg.

Mens det ikke er snø
Det ville kanskje ikke være så dumt om de som er ansvarlige for skiltingen og for at trafikkantene via skiltene får nødvendig informasjon, tok seg en runde i omegnen og så på forholdene.
Nå når det ikke er snø, må det være gunstig å finne skilt og få dem på plass igjen.
Skulle det komme snø, vil problemet lett bli verre å løse.

Skjønnskrift på fjellveggen

2012-01-05T14:44:00.003+01:00

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Graffiti er graffiti uansett "kunstnerisk" kvalitet, men her er i det minste skriften vakker.

Å grise til naturen med maling er en uting.
Det gjelder enten man bruker sprayboks eller kost.
Og uansett kvaliteten på graffitien.

Graffiti
På fjellveggen som avslutter trekanttomta mot Ullerudbakken, har en "writer" vært på ferde og etterlatt en "piece" til allmenn beskuelse.
En piece" er f.eks. en tag, dvs. si et stilisert navnetrekk, eller en skriftlig meddelelse.
I Ullerudbakken hyller "writeren" kunsten med ordene "Herlig kunst".
Trolig er det sin egen "kunst" skriveren tenker på.

Skjønnskrift
Da jeg gikk på skolen under og like etter 2. verdenskrig, hadde vi noe som ble kalt skjønnskrift.
Det var før formskriftens tid.
Skjønnskriften var en forseggjort skrift med løkker og slynger - ikke ulik den som "writeren" har brukt på fjellveggen i Ullerudbakken.
Slik sett skulle man nesten tro at det er en godt voksen person som har gitt skrivekløen utløp på fjellveggen.
Men sannsynligheten taler for at det er en ungdom.
Som burde kunne bruke sin formsans og sikre hånd til noe mer nyttig enn å forsøple naturen.

Vindens rov

2012-01-05T10:04:00.005+01:00

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne presenningen hører neppe hjemme her. Men hvor er den kommet fra?

Berit, Dagmar og Emil - og hva de nå ellers heter alle sammen - har herjet fælt med oss denne høsten og vinteren.
Vinden har forsynt seg grådig av løse gjenstander.
I Skorkebergåsen fant jeg en presenning som Dagmar hadde hentet et eller annet sted og brakt med seg til presenningen klamret seg rundt en buske og stanset sin dans med vindkastene.
Har du fortsatt løse gjenstander ute, som vinden ikke har rukket å kaste rundt eller ta med seg, så få dem i hus.
Selv om det er rolig i øyeblikket, har vi ingen garanti for at ikke nye vindkast kaster seg over oss med storms styrke eller enda mer.
Sannsynligheten taler for mer ekstremvær.

Trenger oppslagstavler

2012-01-03T13:55:00.005+01:00

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ikke nettopp vakkert. Hva med å bruke oppslagstavlene?

For noen år siden ble det satt opp oppslagstavler rundt omkring i tettbebyggelsen.
Hensikten var at de som hadde noe å meddele, skulle kunne sette opp sine annonser og beskjeder uten å søple til og ødelegge vegger, gjerder og stolper.
Noen er flinke og bruker oppslagstavlene.
Men ikke alle.
På "bua" ved Sjøtorget er det stadig oppslag.
Og rester av oppslag.
Pent er det ikke.
Det ser rett og slett søplete ut.
Det er ikke langt til nærmeste oppslagstavle, men veggen ved inngangen til Sjøtorget ligger spesielt gunstig til.
Her passerer folk som enten kommer fra eller skal med båtene til Oslo og Oscarsborg.
Man kan derfor forstå at den som har noe på hjertet, foretrekker denne plassen framfor den mer tilbaketrukne i Rudi Kreuls Havnehage like ved toalettene.
Kanskje kommunen burde ta konsekvensen av den klare prioriteringen som brukerne gjør, og sette opp en godt synlig oppslagstavle ved inngangen til Sjøtorget?
Da kunne vi bli kvitt den lite pene "utsmykkingen" av veggen på uthuset samtidig som vi gir kulturlivet og andre med noe på hjertet, en sjanse til å nå ut til folk som besøker Drøbak som turister og reiser med rutebåtene på fjorden?
Og så det er sagt: Kanskje det også bør settes opp en oppslagstavle i Gjestehavna før noen tar i bruk veggene der som oppslagsplass for skriftlige meddelelser?
Det skader ikke å være føre var.

Returpunktet er ikke søppelplass

2012-01-02T12:42:00.010+01:00

Foto: Kow d.e. 06122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva er dette? En søvsuger? Eller bare en eske?

Neida, en hel støvsuger. Ikke den nye riktignok, men den gamle, avdankede er plassert ved containeren for plast. Men det er kanskje ikke plast i denne formen som skal kastes der? Og et returpunkt for elektronikkavfall befinner seg 300 meter lengre borte.

T.v.: Denne sekken skulle vel strengt tatt vært lagt oppi beholderen?
T.h.: Sekken inneholder brukbare klær, men havner de hos Frelsesarmeen når de settes utenfor beholderen?

Folk er stort sett flinke, men enkelte oppfatter returpunktene som avfallsplasser og setter fra seg all slags søppel der.
Andre syns at det er for mye bry å legge klær, plast, papir, glass og metall i beholderne.
De setter - eller slenger - fra seg returmaterialer, søppel og emballasje ved containerne.

Ille ved Drøbak City
Returpunktet ved Drøbak City er spesielt utsatt.
Der er området stadig skjemt av returmateriale som burde vært inne i beholderne, og av søppel som burde vært helt andre steder.
Satt dit av personer som noen ikke har hatt ork og miljøbevissthet nok til å henlegge avfallet på riktig sted.
Det er viktig å poengtere at butikksenteret er helt uten ansvar for dette.
Senteret har bare vært imøtekommende og stilt plass til disposisjon.
Det hele og fulle ansvaret for misbruket faller på dem som ikke kan følge reglene.
Dem som gir blaffen i følgene bare de selv slipper unna med minst mulig bryderi.

Frogn nest best
Follo-folk troner på landstoppen i kildesortering, sier Runar Jacobsen i Follo Ren til Amta.
Oppegård er best i Follo. Deretter kommer Frogn.
Det er flott!
Da er det et naturlig mål å bli bedre enn Oppegård.
Men for at returordningen ikke skal bli en belastning for naturen og miljøet, må slurverne bli flinkere til å sørge for at returmaterialet kommer dit hvor det hører hjemme.
Det er ikke særlig vanskelig.
Det er mer et spørsmål om innstilling enn om innsats.

Fryser du på handa?

2012-01-02T11:25:00.004+01:00

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne fine votten lå på bakken på gangvegen ved rundkjøringen på Ullerud. Jeg hengte den opp slik at det skulle bli lettere for eieren å finne den igjen.

Hittil har det vært en mild vinter.
Behovet for votter har ikke vært påtrengende.
Men det kan bli kaldere tider, og da kan den som har mistet en Selbuvott på gangvegen der Ullerudbakken løper ut, komme til å ønske at hun eller han hadde en vott til hver hand.
Den pene - og så godt som ubrukte - votten lå på bakken, men jeg hengte den et stykke oppe i en lysmast på stedet.
Hvis vinden - eller klåfingrede forbipasserende - ikke har tatt den, skulle det derfor være mulig for eieren - om vedkommende bryr seg med å lete - å få tilbake votten.
Funnet ble gjort den 27. desember. Altså etter julaften.
Votten kan derfor ha vært en julegave.
Desto hyggeligere ville det være om vott og eier ble gjenforent.

Krakk trenger reparasjon

2012-01-01T17:00:00.007+01:00

Foto: Kow d.e. 26122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne krakken har sett sine bedre dager. Kanskje Torkildsbyen & Ullerud Vel burde forbarme seg over den?

Torkildsbyen & Ullerud Vel setter ut krakker hvor slitne vandrere kan ta seg en pust i bakken.
Det er et utmerket tiltak som velforeningen fortjener stor takk for.
Men trebenker ute i vær og vind trenger vedlikehold.
Hva har f. eks. skjedd med den krakken foreningen har satt ved busstoppet der Ekebakken løper ut i Sogstiveien?
I år - eller rettere sagt i året som gikk - er det neppe snømassene eller en uheldig snøbrøyter som har skylda.
Mer sannsynlig er det at en eller flere unge som har kjedet seg mens de venter på bussen, har latt kjedsomheten og overdreven virketrang gå ut over benken.
Resultatet er i alle fall at et av bordene i setet er brukket i stykker.
Det er derfor ikke så mye igjen å sitte på.
Slik bør benken ikke stå.
Ødelagte gjenstander er til liten nytte og glede og inspirerer til ytterligere ødeleggelser.
Mitt velmente forslag er derfor at velforeningen henter inn krakken og reparerer den før den eventuelt settes tilbake igjen.
Dette bør gjøres nå - mens det ennå er lite eller ingen snø.
Skulle det bli mer snø og kanskje til og med høye brøytekanter, vil det bli langt mer besværlig å få krakken fjernet.
Derfor: Fjern krakken umiddelbart.

Flere nisser i julebyen Drøbak

2011-12-29T10:25:00.009+01:00

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På veggen på O. B. Hansen-gården i Lindtrupen henger dette julestemningskapende bildet av julenissen som tar seg et julebad. Stort mer julete kan det ikke bli. Kunstneren er ukjent.

Julenissen pryder også veggen på den gamle Middelskolen. Litt vel mye St. Claus i stilen, kanskje, men en helt grei julenisse i nissebyen.

På veggen til Skipperstua har galgenhumoren fått plass. Grisen har neppe grunn til å være så glad og fornøyd som bildet viser, for før og under julefeiringen blir tonnevis av flesk i form av ribbe og andre lekkerheter fortært av det norske folk.

De to julehusbutikkene og julenissens postkontor har befestet Drøbaks status som nisseby.
1000-vis av barn skriver til julenissen i Drøbak, og barn og voksne invaderer julebutikkene så å si hele året.
Og flere huseiere følger opp og dekorerer husveggene med bilder av nissefar.
Koselige innslag i bybildet.
Innslag som det egentlig godt kunne vært flere av.
Ikke nødvendigvis i overdrevet, glorete amerikansk stil, men slik at store og små som besøker vår idyll ved fjorden, får oppfylt sine forventninger og bekreftet at de er kommet til nissens hjemsted.
Det er ikke St. Claus og Cola-nissen jeg ønsker mer av, men en gavmild, blid fjøs- eller bynisse som hører hjemme i rotnorsk folketro og tradisjon.
Nå er jula over for denne gang, og huseierne i Drøbak har et snaut år på seg til å forberede neste julefeiring med langt flere Drøbaksnisser på vegger og tak og i hager og på andre tenkelige og utenkelige steder, enn vi har sett hittil.
La bildene over disse linjene virke som inspirasjon til framtidig innsats.

Om trær som står og trær som faller

2011-12-28T18:37:00.015+01:00

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Julegrana på torget trosser naturkreftene og står støtt i vindkastene.

Ikke akkurat vakkert, men utvilsomt effektivt, og i dette tilfellet foretrekker vi sikkerhet framfor skjønnhet.

Små bilder:
Treet som gikk over ende i Badeparken hadde en krone som ikke stod i rimelig forhold til rotsystemet. Men hvorfor har det ikke falt før?

Vinden har herjet fælt denne høsten og vinteren.
Også i Frogn har vi fått merke følgene av vindkastene.
I Badeparken gikk et velvoksent bartre over ende.
Det hadde for dårlig rotfeste.
Men hvorfor har det ikke falt tidligere? Hva er nytt i treets omgivelser?
Det er blitt tyngre i toppen med årene, selvfølgelig, men er det et annet forhold som er viktigere?
Er det nedhoggingen av beplantningen rundt Bankløkka som har endret vindforholdene slik at treet nå ble utsatt for sterkere vind enn det kunne tåle?

Julegrana står
Julegrana på torget har klart seg i vindkastene.
Man må vel nesten si, mot alle odds.
De som har stått for oppsettingen, har gjort en skikkelig jobb.
Grana har derfor ikke gitt etter for den sterke vinden, bikket og brutt opp torget i fallet.
At det ikke har skjedd, er nærmest for et under å regne.
Nå gjenstår det bare å håpe på at den blir stående noen dager til, så går vi inn i det nye året og kan legge julen 2011 bak oss.
Den minst "julete" julen i manns minne hva været angår.
Dermed går den inn i rekken av "snakkiser" som vil oppta oss i årene som kommer:
"Husker du julen 2011? Det var den grønneste og mest forblåste julen jeg har opplevd!"

Dårlig med parkeringsplass

2011-12-27T18:15:00.006+01:00

Foto: Kow d.e. 19122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her bør det opparbeides parkeringsplasser.

Det er altfor få parkeringsplasser ved Frogn kirke.
Ved spesielle anledninger er de små parkeringsområdene ved kirken og den nye delen av kirkegården fort fulle, og folk må parkere langs alléen.
Kanskje på begge sider.
Helt bort til Stubberudveien. Eller enda lenger.
Ved juletider når det er mørkt - og ofte glatt - er det et vågestykke å gå fra bilen og like problematisk å gå tilbake igjen.
Og de parkerte bilene langs vegen gjør det meget vanskelig for utrykningskjøretøyer å komme fram.

Trenger flere plasser
Det må ikke være slik.
Med relativt små midler må en ganske beskjeden del av jordet vis a vis kirken kunne opparbeides til parkeringsområde.
Det vil ikke gå ut over den staselige alléen, og kun legge beslag på en ubetydelig del av jordekanten og jordet og derfor ikke komme i konflikt med jordverninteressene.
Og etter som en slik plass vil bli liggende utenfor Kirkeveien som vernemyndighetene ønsker å bevare som den er - og ikke vil berøre alléen, som bør bevares - burde et slikt tiltak ikke møte innsigelser fra det hold.
Når grunnavståelsen er ordnet, bør selve anleggsjobben kunne gjøres på kort tid og med minimale utgifter.
Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er gjort for lenge siden.
Nå er det ingen grunn til å drøye lenger.
Vi trenger ikke brukne armer og bein eller flere sølete fottøy, før noe blir gjort.

St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori i Drøbak kirke

2011-12-20T13:51:00.017+01:00

Foto: Kow d.e. 16122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Solistene, sopranen Karoline Kongsten (t.v.) og kontratenoren Rasmus Dugstad (t.h.), som sang sammen med Drøbak Kantori, samt dirigenten Hans Martin Molvik, som dirigerte både Drøbak Kantori og St. Hallvard-guttene, fikk blomster som takk for innsatsen. Det var vel fortjent. Foran står 8 år gamle Mathis Manger Winther fra Drøbak som sang solo sammen med St. Hallvard-guttene.

Små bilder: T.v.: Mathis synger "Nå tennes tusen jule-lys ..." T.h.: Hans Martin Mol-vik akkompagnerer Mathis.

Små bilder: T.v. Tre "tenorer" fra Hallvard-guttene. Det er ikke størrelsen det kommer an på.
T.h. Hans Martin Molvik svinger taktstokken. I bakgrunnen noen av Drøbak Kantoris dyktige sangere.

Førjulstid er konsertid.
Det er ikke alt som har like høy kvalitet når kor og orkestre skal opptre i førjulsstria, men St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori stiller i en klasse for seg.
Både når det gjelder stemmemateriale og utførelse.
Fredag gav de en fullsatt Drøbak kirke en stor musikalsk opplevelse.

Vakre guttestemmer
St. Hallvard-guttene er et velrenommert guttekor av høy standard som har sin base i St. Hallvard-kirken i Oslo.
Koret er 50 år i 2012.
Dirigent er Hans Martin Molvik.
I tillegg til å være kunstnerisk leder for St. Hallvard-guttene og dirigent for flere andre kor, er han kantor i Drøbak og Frogn kirker.
Molvik har sørget for å få med gutter fra Drøbak i koret han er kunstnerisk leder for.
En av disse er 8 år gamle Mathis Manger Winther som for fullsatt Drøbak kirke - slik han har gjort det i korets øvrige adventskonserter - alene sang første vers av Emmy Köhlers vakre "Nå tennes tusen julelys ..." før koret falt inn.
Det var et vakkert og rørende innslag i en konsert som både bød på skjønnhet og inderlighet etter hvert som guttekoret gav tilhørerne musikalske opplevelser som strakte seg fra gregoriansk julemusikk via lovsang som "Puer natum est" til mer tradisjonelle og velbrukte juletoner.
Etter som Mathis er fra Drøbak, syntes jeg at jeg ville nevne ham spesielt, selv om han er mitt barnebarn, og selv om jeg derfor knapt kan sies å være noen objektiv iakttaker.

"Messias"
Det er 270 år siden Georg Friedrich Händel skrev verket "Messias".
Men det er ikke noe alderdomlig eller uaktuelt over musikken.
Til å begynne med ble verket oftest framført ved påsketider, men etter Händels død er det gjerne brukt i adventstiden.
På nettsiden sin presenterer Drøbak Kantori seg som et "høykvalitets amatørkor".
Det er ikke å ta for hardt i.
Under adventskonserten fredag framførte koret under Hans Martin Molviks kyndige ledelse,¨utdrag fra Händels Messias med styrke, fylde, presisjon og skjønnhet.
Et par ubetydelige uhell under vegs forringet ikke prestasjonen - eller opplevelsen.
Koret og solistene gav tilhørerne en stor musikalsk førjulsgave.
Et par av korets medlemmer sa i etterkant at framførelsen blir bedre for hver gang.
Som musikkelsker - men uten fagkyndighet på området - mener jeg at Drøbak Kantori - til amatørkor å være - er meget nær toppnivå allerede.
Koret er med på å plassere Drøbak sentralt på kulturkartet over Follo.

Med ryggen mot fjorden

2011-12-10T11:58:00.005+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Utsikten er upåklagelig, men det har den som setter seg på denne krakken liten glede av.

Det kan være ulike grunner til at folk setter seg på en benk i Badeparken, selvfølgelig.
Men de fleste ønsker trolig å nyte den vakre utsikten.
Fjorden og båttrafikken øver en sterk tiltrekning på de fleste.
Men ikke på alle må de ha tenkt som har satt opp krakkene der.
For en av krakkene som står der hvor utsikten er som vakrest, vender ryggen mot fjorden.
Og det vil de som setter seg der, også gjøre.
Istedet får de utsikt til fontenen og hekkene til tomtene langs Niels Carlsens gate.
Utmerket det også , selvfølgelig, hvis man skal holde øye med barn som leker ved eller i fontenen.
Skjønt, rundt fontenen er det jo andre krakker.
Og så er det noe helt spesielt med fjorden, båtene og den høye himmelen, da.
Så spør du meg, så har de som har satt opp krakken, gjort en bommert her.
Skulle du nå tenke at det er vel bare å snu krakken, og ikke noe å klage over, så kan jeg fortelle at krakken er ettertrykkelig boltet fast i fjellet den står på.
Skal du snu den, får du lit av en jobb.

Fin bildekunst i varmbadet

2011-12-09T10:24:00.006+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Disse yppige damene som Anne Tveterås har malt, kan du stifte nærmere bekjentskap med i Varmbadet i morgen og på søndag. Bildet heter "Røde sko" og er malt i akryl.

Heidi Resch - som de fleste kanskje kjenner som en utrettelig forkjemper for tryggere skoleveg på Dal - har kalt dette uttrykksfulle bildet av bilvrak for "Side effects", dvs. bivirkninger. Flott bilde - og talende tittel.

Har du behov for en pust i bakken og en avveksling fra juleforberedelsene?
Da anbefaler jeg et besøk i Varmbadet.
Der har Drøbak Kunstforening medlemsutstilling.
Men du må smi mens jernet er varmt.
Utstillingen henger oppe lørdag 10. og søndag 11. desember - begge dager mellom 1200 og 1600 - og så er det slutt for denne gang.
Som bildene over disse linjene viser, er det litt av hvert å se.
Medlemmene av Drøbak Kunstforening er ikke amatører.
Her er bilder av høy kvalitet - i de forskjelligste teknikker og med de forskjelligste motivvalg.
Enten du ønsker å oppleve god kunst, eller bare er nysgjerrig på hva de lokale kunstnerne "driver med", vil du neppe angre en tur innom utstillingen i Varmbadet.
Men du må altså skynde deg.

Sliten havsule i Båthavna

2011-12-04T18:01:00.007+01:00

Foto: Kow d.e. 03122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Havsulen tok en rast i Båthavna mens det blåste som verst lørdag formiddag.

Den utmattede fuglen prøvde å få seg en pust i bakken, men det var ikke lett for mange skuelystne og velmenende mennesker samlet seg for å se - og for å hjelpe.

Vinden den siste tiden har virket utmattende på noen og enhver.
Lørdag formmidag vandret en strandet havsule rastløst omkring i Båthavna.
Den beveget vingene, og virket ikke skadd, men klarte ikke å lette.

Ikke mat, men hvile
Mange samlet seg om den tilsynelatende utmattede fuglen, som bryskt avviste enhver tilnærmelse.
En velmenende ung mann hadde utstyrt seg med brødskiver som han knep biter av og kastet foran fuglen - som imidlertid ikke viste noen interesse.
Det var øyensynlig ikke mat, men ro og hvile den trengte for å komme på vingene igjen.
Mot et fjernt bestemmelsessted.
Langt fra Båthavna i Drøbak.
Trolig til Afrikas vestkyst.

Ungfugl?
Dit drar ungfuglene om vinteren, kan faglitteraturen fortelle.
Helt unge havsuler er brune med hvite flekker.
De blir hvitere og hvitere inntil bare vingespissene er svarte.
Godt voksne havsuler har gul hodetopp.
Etter som den havsulen som tok seg en mellomlanding i Båthavna, ikke hadde gult hode, trekker vi den slutning at det var en ungfugl som var over det brune stadiet, men ennå ikke var fullt utvokst.
Og ikke hadde krefter nok til å mestre den ekstreme vinden som sannsynligvis ble for mye for den ellers så elegante flygeren og stupfiskeren.
Trolig tok kreftene slutt slik at det ble nødvendig å ta en stopp i Båthavna for å samle krefter for å fortsette ferden sørover - til varmere land.

Trolig ikke skadd
Mange av dem som samlet seg for å få en nærmere kikk på denne elegante, men relativt sjeldne fuglen i våre farvann, gav uttrykk for at de var redd den var skadd.
Noen snakket om å få tak i dyrlege.
Det er vanskelig å fastslå om den var skadd eller ikke.
Men egentlig svarte den vel selv på det, ved å strekke ut og flakse med begge vingene.
Og ved å ta fart, løpe bortover Havnegata og forsøke å lette.
Men vingene bar ikke så lenge jeg var der.
Fuglen virket utmattet.
Forhåpentlig kom den til krefter og fikk luft under vingene slik at den kunne vende nebbet mot sitt bestemmelsessted.
Hvor det nå måtte være.

Fred Flintstone in town?

2011-12-01T10:34:00.008+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Denne lekre doningen stod parkert i Drøbak lørdag og vakte berettiget oppsikt.

Et riktig glis med lykter og det hele.

Store og små som passerte Frelsesarmeens bygning i Storgata lørdag, stanset opp og beundret kjøretøyet som var plassert på fortauet der.
Beundrende blikk saumfor den forseggjorte, elegante doningen.
Som så avgjort ikke var noen masseprodusert standardmodell.
Så: Hvem eide den?
Og hvem hadde laget den?

Frelsesarmeen fant den savnede
Alf Ryno Samuelsen i Drøbak Ferskvarehandel mente at Frelsesarmeen hadde noe med bilen å gjøre.
Og det lød jo ikke urimelig, etter som bilen stod parkert utenfor hos dem.
Men der hadde de driftige og gjestfrie damene ingen kjennskap til saken.
Hvis det da ikke skulle være NAV som holder til i etasjen over, som eide den?
Nå var det ingen der, men de kunne undersøke nærmere.
Og Frelsesarmeen fant fram til den savnede - som så ofte før.
Jan Solberg på Frelsesarmeens kafé lot høre fra seg.
Han hadde hørt med NAV om den “feilparkerte” bilen, og joda, det var NAV som eide den. Ta kontakt med Hessen.

Laget med motorsag
Etter flere forsøk lyktes det å komme i kontakt med Halvor Hessen i NAV Frogn.
Og Hessen kunne fortelle at bilen er laget av en arbeidstreningsgruppe som NAV har i gang.
Gruppa lærer bl.a. å bruke motorsag.
Først felte de treet som bilen er laget av - så lagde de bilen.
- Med motorsag som redskap?
- Ved hjelp av motorsag.
- Men hvem har designet dette vesle, formfullendte underverket?
- Dette er gruppas design og produkt. Altså et samarbeidsprosjekt mellom gruppa og meg, forteller arbeidsleder Halvor Hessen som forteller at gruppa ikke bare har lagd bilen, men også benker i solid tre og litt av hvert annet.

Til en barnehage
- Men det blir vel ikke med denne ene bilen når resultatet er så vellykket?
- Neida, vi har en til under produksjon.
- Og hva skal skje med bilene?
- De skal selges. Vi har fått bud allerede.
- Kan hvem som helst kjøpe dem?
- Ja, for så vidt, sier Hessen. Men de skal til lokale barnehager. Den ene er allerede bestemt for en av barnehagene. Den andre kan kjøpes av kommunen eller av private som vil skjenke den til en av de andre barnehagene i kommunen.

En til hver?
Jeg for min del er ikke snauere enn at jeg mener at alle de lokale barnehagene burde ha en slik bil hver.
Det bestyrkes av den interessen de yngste viste bilen i Storgata.
Hvem som skal betale?
Tja, hva med NAV?
Eller noen som sitter ekstra godt i det?
En fin julegave ville det være.
Og så ville deltakerne på NAV-kurset få gleden av å se at de kan prestere noe som andre virkelig setter pris på.
Snakk om vinn-vinn-situasjon.

Creative Galleri

2011-11-30T11:28:00.007+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ann og Stig Hoel.

Drøbak Kunstnerforum har inntatt galleriet. Forumets leder, Cesilie Tanderø, med lys jakke i bakgrunnen.

Creative Galleri og Rammeverksted har på flere måter vært et litt annerledes kunstgalleri i Drøbak.
Det har bl.a. gitt mindre kjente kunstnere mulighet til å vise sine bilder for et bredere publikum.
Her har det kunstinteresserte publikum kunnet møte kunstnere i etableringsfasen og etablerte kunstnere som "kjendis"-galleriene ikke uten videre har funnet plass til på sine vegger.
Kunsten galleriet har presentert, har ikke vært mindre lødig av den grunn.

Drøbak Kunstnerforum fast utstiller
Nå har gallerieier Ann Hoel innvilget seg en pause i den aktive gallerivirksomheten og overlatt galleridelen av forretningen til Drøbak kunstnerforum
- Vi har ikke leid ut galleriet, men valgt å gjøre avtale med Drøbak Kunstnerforum om at det skal være fast utstiller hos oss, presiserer Ann Hoel.
Kunstnerforumet bestemmer hva som skal stilles ut.
Noe som innebærer at galleriet til enhver tid viser et mangfold av lokal kunst.
- Det er fortsatt jeg som drifter galleriet, forteller Ann Hoel. Vi selger på vanlig måte - som tidligere.
Avtalen sparer meg for mye tid samt at Drøbak Kunstnerforum får et sted å presentere sine medlemmer.

Hjelp av mannen
I tillegg til å være gallerist, driver Ann Hoel rammeverksted.
Når det er ekstra mye å gjøre, får hun bl.a. hjelp av mannen.
Stig Hoel driver til daglig i en helt annen bransje.
Han jobber som konsulent og holder kurs i organisasjonsutvikling for næringslivet.
Men når det kniper - og når tiden tillater det - rekker han sin kone en hjelpende hand i rammeverstedet, galleriet og butikken i Niels Carlsens gate i Drøbak.
Ingen av de to er redde for å stå på.
Men med Drøbak Kunstnerforum som fast utstiller i galleriet, blir det trolig kortere dager og mindre stress for ekteparet Hoel.
Det er i alle fall det de håper på.

Åpne Gjestehavna!

2011-11-29T13:00:00.008+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Porten var lukket, men heldigvis ikke låst. Og hvor er havnekontoret?

Båtsesongen er slett ikke over.
Turistmagneten Drøbak får besøk både landverts og sjøverts.
Stadig flere som har fått med seg at det i Drøbak er anlagt en moderne, funksjonell gjestehavn, kommer via fjorden.
Til et Drøbak som ikke alltid tar imot sine gjester med åpne armer.

Stengt?
Det koster penger å ligge i Gjestehavna.
Men hvor skal man betale?
Vet du hvor Havnekontoret er? spør to par som er kommet til Drøbak fra Sande i Vestfold med båt.
De vil gjerne gjøre rett og skjel for seg.
Dessverre er jeg ikke til særlig hjelp.
Havnekontoret? Nei. Spør på turistkontoret.

Lukket, men ikke låst
Det var forresten like før de fire snudde.
For etter å ha lagt til, fortøyd båten og gjort seg klar for en hyggestund i Drøbak, kom de til en lukket port.
Kommer vi ikke ut? sa de betuttet.
Men akkurat det kunne jeg hjelpe til med.
Porten var lukket, men ikke låst.
Jeg kunne derfor åpne og ønske dem velkommen til en hyggestund i Drøbak.
Slik kunne de to parene gå ut i den nordlig beliggende sørlandsidyllen for å nyte sin etterlengtede lutefisk.

Må tas i bruk
Jeg har skrevet det før, men det kan tydeligvis ikke skrives for ofte - og tydelig nok:
Gjestehavna må ønske båtgjester og andre velkommen.
Hele året.
Porten må være åpen.
Hva skal vi med den forresten?
Porten bør enten fjernes eller låses fast i åpen stilling.
Og toalettene bør være åpne for trengende.
Enten de nødige kommer sjøveien eller på annen måte.
En viktig bieffekt av den nye Gjestehavna skulle være å trekke folk til Drøbak syd.
Men ønsker man mer trafikk, kan ikke besøkende bli møtt av et område som er delvis avstengt, eller ser lukket og avvisende ut.
Å la inntrykket av et lukket ugjestmildt område der ingen ting foregår, festne seg, kan koste dyrt.
Gamle vaner er vonde å vende.
Derfor: Vekk med porten, åpne toalettene - og anlegg is på kunstisbanen så snart som over hodet mulig.
La folk føle seg velkomne.

Kortreist røkt fisk

2011-11-29T10:25:00.007+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Kim Kehlet kan tilby de lekreste fiskevarer i sin bod ved Handelshuset.

Varene røkes på stedet. Mer kortreist mat skal du lete lenge etter.

Kim Kehlet har bodd i Drøbak i 17 år.
Men han er likefullt "pære dansk".
Og han livnærer seg av noe av det vi opplever som det danskeste av det danske.
Nemlig stekte og røkte fiskevarer.

Fram til jul
For noen år siden holdt Kehlet til i sjøkanten på Hamborg-tomta.
Der skaffet han seg mange faste og entusiastiske kunder.
Inntil han måtte vike plassen for gjestehavna.
Siden har han vært litt her og litt der.
Nå i tida før jul har han fått seg plass på uteserveringsplassen ved Handelshuset.
Der står han hver torsdag, fredag, lørdag og søndag fram til jul.
Til glede for gamle og nye kunder.

Kortreist mat
- Du røker varene selv?
- Ja, i denne ovn, sier Kim Kehlet og åpner røkeovnen så vi kan se hvor fisken har fått sitt lekre utseende og særegne, appetittvekkende røksmak.
Ovnen står en meter fra disken.
- Her kan vi med rette snakke om kortreist mat?
- Ja, kortere kan reisen ikke bli.
- Og fisken er kanskje fra Oslofjorden?
- Nei, det er den nok ikke. Den er kjøpt på Fiskehallen i Oslo, opplyser Kehlet.
Og Oslo er jo heller ikke avskrekkende langt unna.
Ønsker du førsteklasses, røkt fisk, stekte fiskekaker eller spennende sursild på glass, får du det midt i Drøbak.
I alle fall fram til jul.
For da står Kim Kehlet ved Handelshuset.
Uansett vær.
Så sant ikke stormen Berit eller annet ekstremvær reiser avgårde med utsalgsteltet da.

Hummerfisker Nicolaysen

2011-11-26T17:05:00.011+01:00

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Yngve Nicolaysen henter havets kardinal rett utenfor stuedøra.

I flere 10-år har Yngve Nicolaysen som skipper på fiskeskøyta "Toryng", gjort det utrygt for fisk og reker i fjorden.
Mang en bryggevandrer i Båthavna kan takke Yngve Nicolaysen for en hyggestund med rekeposen, eller for et herremåltid med fersk fisk rett fra fjorden.
Men akkurat nå er det ikke fisk det gjelder.
Og egentlig ikke reker heller selv om en kasse med nykokte reker på dekk ønsker kjøpevillige kunder velkommen.

Hummer
Yngve står i rorhusdøra og holder øye med salget.
- Jasså, du kan ikke holde deg hjemme? Jeg trodde at du var pensjonist og hadde begitt sjøen?
- Nja, ne-ei, svarer Yngve og drar på det.
Helt slutt på fiskinga er det ikke, kan han fortelle.
Selv om han - etter eget sigende - begynner å nærme seg de 70, fisker han ha litt ennå, nemlig hummer.
- Hummer? Hvor finner du den?
- Rett uti her, sier Yngve og nikker avmålt mot fjorden utenfor Båthavna.
- Rett ut for Drøbak? Er det noe hummer å snakke om der da?
- Å jada, det er da hummer.

Ingen amerikanere
- Ordentlig norsk hummer eller innvandra blå amerikanere som skal være observert både her og der langs kysten? Eller kanskje hybrider?
- Den hummeren vi fanger, er ordentlig norsk hummer, slår Yngve fast. De amerikanske er borte nå. Det er lenge siden de forsvant.
- Er det ikke tegn til dem i det hele tatt? Ingen etterkommere av blandingsrase heller?
- Nei, ikke det vi kan se.
Yngve mener at de amerikanske hummerne må ha vært satt ut, og at de ikke har klart seg under de lokale forholdene.
Vekk er de i alle fall.

Røde kardinaler
Det er bare skikkelige, svarte norske hummer som går i teinene.
Og som kan falbys til kundene som stikker nedom Båthavna på jakt etter havets kardinal.
Skjønt, kardinalrøde blir de først når de har vært i en gryte med fosskokende vann.
Når de hentes opp fra havets bunn er de svarte.
Bevisene på at det er hummer i fjorden, krabber rundt i en beholder på dekk og venter på å bli mat for Drøbaksfolk og andre som vet hvor de skal møte opp for å få kjøpt godbitene som de lokale fiskerne henter opp fra havets spiskammer.
Brygga ved Skvulpen i Båthavna er stedet.
Ikke hver dag, riktignok.
Men er du heldig, treffer du på Yngve og kollegaen når de har hummer å tilby.
Og skulle hummeren svikte, har de noe som heller ikke er å forakte:
Nykokte ferske reker.

Kunstgress med fortredeligheter

2011-11-21T11:29:00.003+01:00

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kunstgressbanen ved den videregående skolen er beheftet med store mangler, idretten lider, og penger brukes bort på baneleie.

Etter mye om og men fikk Frogn sin første fullskala kunstgressbane.
Det var ikke for tidlig.
Dessverre er banen beheftet med betydelige mangler.
Det drenerende gruslaget tar ikke unna overflatevannet, og ettersom banen er uten undervarme, likner dekket om vinteren mer på en skøytebane enn på en fotballbane.

"Sparte" seg til ekstra utgifter
Det er noe som heter å spare seg til fant.
Politikerne skulle selvfølgelig vedtatt å bygge en bane med fullverdig undervarmeanlegg.
At en bane uten undervarme ville bli ubrukelig om vinteren, burde de forstått.
Valget stod i realiteten mellom bane med et effektiv undervarmeanlegg som mestrer norske vinterforhold, og ingen kunstgressbane i det hele tatt.
Men de folkevalgte skulle "spare" og valgte noe midt i mellom.
Det ble dyrt.
Nå ligger banen der.
Ubrukelig i vanlig norsk vinterkulde.
M.a.o. stengt i den tiden den trengs mest.
Om vinteren må DFI fortsatt leie bane andre steder.
På kommunens - dvs. vår - bekostning.

Ingen ny tabbe, takk
Anbud som er hentet inn, viser at undervarme med gass vil koste 4,5 millioner kroner.
Jeg for min del tror at man kan runde av oppover til både 5 og 6 millioner.
Anbudet er omlag 2 millioner kroner høyere enn politikerne har tenkt seg.
De har derfor bedt rådmannen legge fram forslag om undervarme fra andre oppvarmingskilder.
F. eks. jord- eller biovarme.
Alt dette burde, som nevnt, vært ordnet samtidig med at banen ble anlagt.
Når politikerne forsømte seg i første omgang, er det bra at de nå går grundig til verks for å få det best mulige resultatet.
Selv om DFI og ildsjelene der - og sikkert også den videregående skolen - trolig er skuffet.
Men flere tabber nå har verken kommunen, skattebetalerne eller idretten råd til.
Hvis det er riktig, som ordfører Thore Vestby sier til ØB, at alternative varmekilder er "i tråd med Norges Fotballforbunds holdning", og at de fleste nå går vekk fra gass, er det ingen grunn til å satse på teknologi som utviklingen har gått ifra.
Tenk framtidsrettet.
Det er det som skulle vært gjort fra første stund.

Grå helg

2011-11-20T15:26:00.008+01:00

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bankløkka var full av biler.

Men hvor var menneskene?

Det var mildt, men ellers innbød ikke helgeværet til byvandring akkurat.
På torget holdt noen halsstarrige selgere stand og tilbød likt og ulikt fra bodene sine, men publikum og kunder var det smått med.
I Storgata var det nesten ikke et menneske å se, og i båthavna var det heller ikke mange.
Verken av de vanlige bryggeseilerne eller besøkende som la en tur om moloer og brygger for å få del i vår sjønære idyll.
Men Bankløkka var full.
Av parkerte biler og bilister som håpfulle og optimistisk kjørte rundt på jakt etter parkeringsplass.
Hvor var alle de som hadde satt fra seg bilen?
Forhåpentlig var de innom Drøbaks gallerier, forretninger og koselige spisesteder og la igjen noen penger til driftige, men hardt pressede forretningsdrivende og restaurantører som strever med å holde rødfargen borte fra bunnlinjen.
Slik sett var det forhåpentlig noen som hadde grunn til å være fornøyd med gråværet.
For oss andre var det - selv om det var usedvanlig mildt for årstiden - i sureste laget.

Lupinen blomstrer fortsatt

2011-11-20T14:50:00.005+01:00

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Frisk og fin og ikke en gang fullt utsprunget står lupinen ved vegen fra parkeringsplassen til kunstgressbanen.

Om det er frosten eller personer med ødeleggelseslyst som har tvunget lupinene i kne, er vanskelig å si, men plantene blomstrer og nye knopper er i anmarsj.

Vi skriver 19. november.
Det er mildt for årstiden akkurat nå, men vinteren har vært på besøk med 5-6 kuldegrader - både natterstid og på dagen.
Flere ganger.
Men lupinene ved vegen ned til kunstgressbanen, bryr seg lite om gradestokken.
De lar kuldegrader være kuldegrader.
Selv om de har fått hard medfart, byr plantene på nyutsprungne blomster.
Og knopper.
De har tilsynelatende forberedt seg på å fortsette blomstringen en god stund ennå.
Og det kan de visst trygt gjøre.
Værvarselet er ikke direkte blomsterfiendtlig.
Rått og surt er det, og tåka ligger tjukk og lavt over landskapet dag etter dag, men temperaturen er usedvanlig høy for årstiden.
Så kanskje rekker lupinene - og andre blomster som ikke bryr seg om kallenderen, men innretter seg etter været - å komme med både en og to blomstringer til før julefreden senker seg - og vinteren får mannet seg opp til å ta over.

Dramatisk himmel over Drøbak

2011-11-02T12:09:00.004+01:00

Foto: Kow d.e. 30102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Stadium 1: Når den går ned, forgyller sola himmelen rundt seg og farger deler av de blågrå skyene rosa.

Stadium 2: Noen minutter senere velger den dristigere på paletten og tyr til sterkere virkemidler for å skape en enda mer dramatisk stemning. Varsel om jordens undergang, ville sikkert våre fjerne forfedre sagt.

Stadium 3: Mørket kommer for alvor sigende, men de dramatisk fargene holder fortsatt stand en stund før alt blir svart. Det fantastiske fargespillet er i ferd med å bli avsluttet. For denne gang.

Naturen har mange opplevelser å by på.
Det mest spektakulære på våre kanter, er fargespillet ved solnedgang.
Når sola farger himmelen gyllen og de siste solstrålene over horisonten brytes i skyenes vanndråper og gir vesthimmelen et drag av dramatiske rødtoner.
Et fantastisk flott syn.
En skjønnhetsopplevelse for det moderne menneske som ikke dikter overnaturlige varsler inn i naturfenomenene, men har kunnskap og innsikt nok til å glede seg over slike overdådige naturfenomener.
Uten å bli skremt.
For våre fjerne forfedre ville nok saken, fortont seg annerledes.
Blod fra kampen mellom guder og jotner, ville de nok ment. Og dermed varsel om Ragnarok - jordens undergang.
Men så dramatisk er det nok ikke.
Men avgjort spektakulært.
Og vakkert.

Takk til Langvik og Barkenæs

2011-10-27T12:59:00.009+02:00

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Skal dette området skilles ut som en egen privat enklave, eller være en integrert del av et Drøbak sentrum med adgang for alle?

Har Arbeiderpartiet våknet og innsett at Lehmanbrygga står i fare for å bli "privatisert"?
I det seneste møtet i utvalg for miljø-, plan- og byggesaker talte og stemte partiets to representanter, Kathe Langvik og Jørn Barkenæs, for at Olav Thon må se på utbyggingsplanene nok en gang.

Utmattelsessyndrom?
Arbeiderpartiet har tidligere tilsynelatende vært rammet av et utmattelsesyndrom når det gjelder Lehmanbrygga.
Den som bare kjenner saken fra mediene, kan ha fått inntrykk av at partiet har ment at nå kan ikke Thon holdes på pinebenken lenger.
Planene er ikke bra, men nå har saken versert så lenge at han heller får få det som han vil.
Så er vi ferdig med den.

All overskuelig framtid
Men en dårlig løsning på Lehmanbrygga, blir man ikke ferdig med ved å si ja-ja-ja, gjør som du vil da.
Når området først er bygd ut, ligger bygningskomplekset der for all overskuelig framtid.
Det er ingen angrefrist på allerede oppførte bygg.
Framtidige generasjoner vil lure på hvor politikerne hadde hodet sitt da de tillot en regulering og en bebyggelse som stengte allmennheten ute, reserverte en sentral del av Drøbaks sjønære område for noen få, presenterte seg ved en uskjønn vegg mot byen, og som stjal utsikt og gjorde det utrivelig for dem som allerede har investert i bolig og lever i nabolaget.
Som Britanniagården.
Som Sentrumsbygget.
Og som Bergen Bank-bygget.

Ingen skam å snu
Det er derfor oppløftende at Langvik og Barkenæs har snudd.
Enten det skyldes protester fra naboene, fra Verneforeningen - eller mulige innsigelser fra fylkesmannen.
Forhåpentlig gjelder snuoperasjonen hele Arbeiderpartiet.
At grunngivingen for vendingen kanskje var noe tynn, spiller ingen rolle.
Rådmann Hermansen mener - i følge Amta - at Langvik og de som er enige med henne, ser spøkelser på høylys dag når de frykter innsigelser fra fylkesmannen dersom de ikke åpner for allmennheten.
Spøkelser eller ikke: Her er det realitetene som teller.

"Thonburg"
Og realiteten er at flertallet av de lokale politikerne mener at Thon må lage en plan som ikke gir allmennheten følelse av at de betrer privat område når de beveger seg inn i det framtidige "Thonburg" på Lehmanbrygga.
Skulle fylkesmannen støtte oppunder et sånt syn, er det bra.
Gjør han det ikke, må de lokale politikerne ta ansvaret alene.
Slik Langvik og Barkenæs - og hele Arbeiderpartiet? - nå har gjort.
Dette var et langt skritt i riktig retning.
Men fortsatt gjenstår det å kreve næringsvirksomhet og dermed bytrafikk i de bygningene som skal reises.
Vær tydelige!
Det tjener Drøbak på.
Det er for seint å snyte seg når nesa er borte.

Tilia Pallida rundt Bankløkka

2011-10-26T20:00:00.012+02:00

Foto: Kow d.e. 27082009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Politikerne i det nå avgåtte kommunestyret vedtok å hogge ned alle trærne i den staselige, miljøvennlige alléen mellom Bankløkka og Kirkegata. Nå har de vedtatt å plante nye. Da trærne ble felt, omfattet ordet "alléen" alle trærne rundt Bankløkka. Nå skal det bli spennende å se om begrepet innebærer gjenplanting på alle de stedene hvor det før var trær.

Formannskapet har bestemt seg.
Det skal plantes ny allé mellom Kirkegata og Bankløkka.
Tilia Pallida skal erstatte de friske og de syke trærne som ble hogd ned i sommer.

Parklind
Tilia Pallida - eller Pallida Lind på norsk - kalles gjerne parklind fordi dette treslaget er regelmessig og slankt og derfor ofte brukes i parker og som kanttrær langs gater og veger.
Arten er opprett og hurtigvoksende med bred og regelmessig, pyramideformet krone, forteller faglitteraturen.

25 meter høyt
Tilia Pallida er ikke noe småtre.
Det kan bli omlag 25 m høyt.
Det tåler imidlertid kraftig beskjæring.
Dette gjør det mulig å holde alléen i en rimelig høyde samt å gi den et preg av velpleid, frisert helhet.

Motstandsdyktig
I følge ekspertisen og faglitteraturen er Tilia Pallida - altså parklind -relativt motstandsdyktig mot sykdommer.
Selv om treet ofte smittes av bakteriesykdommer.
La oss forøvrig håpe at treet tåler eksos, vegsalt og annet som det kan bli konfrontert med under urbane forhold som i Kirkegata - og ikke minst på Bankløkka.
Jo, yngre trærne er, desto mer ømtålelige pleier de å være.
Derfor er det ikke bare bare å plante ungt og nytt.
Arten tåler f. eks. ikke sterk vind.
Noe det jo unektelig er en del av i Drøbak.

Varm og dyp jord
Parklind trives best på en lys vokseplass med varm og dyp jord.
Jorda - slik den ligger i bedet rundt Bankløkka i dag - er neppe den beste.
Vil man ha de nye trærne til å vokse og trives, bør det nok radikal jordforbedring til - dypt ned i bakken.
Så gjenstår det å se hvordan de nye trærne liker å få røttene kuttet og uroet når stien i alléen graves opp for at man skal komme til ledningene og rørene som befinner seg i bakken kloss inntil trærne.
De store trærne som så meningsløst ble kuttet ned, hadde et rotsystem som tålte at noen røtter sluttet å hente vann og næring.
Om de nye, yngre - og dermed langt mer ømtålelige - trærne tåler dette, blir spennende å se.
Men med den ekspertisen som kommunen konsulterer, er vel alt dette ivaretatt.
Eller?

Resirkulert kommunestyre?

2011-10-26T16:36:00.004+02:00

26.10.2011: Dette er i følge Frogn kommunes nettside, kommunestyret i Frogn. Det tviler jeg sterkt på. For å si det forsiktig.

Når man slår opp på kommunens nettside, er det ofte fordi man ønsker faktiske opplysninger.
Stor var min forundring da jeg fikk se kollagen med bilder av kommunestyremedlemmene.
Hadde May Granum og Martin Schanke stilt til gjenvalg og blitt valgt inn?
Det har gått meg hus forbi.
Jeg trodde tvert i mot at ...

Loge fortsatt med?
Og Bjørn Loge?
Under en egen vignett i høyre marg fortelles det på oppslagssiden at han nå er tilbake i kommunestyret etter en valgperiodes opphold.
Og jeg som trodde at han nå hadde trukket seg tilbake.
For godt.
Dette var overraskende.

Snøen som falt i fjor
Hvis kommunens nettside bringer gammelt "nytt" - og ikke er til å stole på - hvor skal man da hente aktuelle opplysninger om kommunen?
Personlig har jeg bodd i kommunen i 36 år, og følger sånn noenlunde med på det som skjer.
Jeg ser nok derfor hvilke opplysninger tiden har løpt fra, og hva som er aktuelt.
Men gjør yngre mennesker og nyinnflyttede til kommunen det?
Eller folk i andre kommuner som søker opplysninger på nettstedet om Frogn?
Kan de vite at kommunen ikke makter å holde nettsiden sin ajour?
At den som slår opp der, serveres gamle "nyheter"?

Rett opp
Sånn som dette skal det jo ikke være.
Når jeg - eller andre - søker aktuelle opplysninger på kommunens nettside, venter vi å finne det.
Ikke opplysninger om snøen som falt i fjor.
Så derfor, Frogn kommune: Se til å komme ajour!
Jo før, jo heller.

Barnefestival på Dyrløkkeåsen

2011-10-17T12:09:00.011+02:00

Foto 2, 3, 4: Kow d.e. 16102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Barnefestival i KFUK-KFUM-regi fant sted på Dyrløkkeåsen skole i helgen.

Drøbak og Frogn Barnegospel sang under gudstjenesten.

Perkusjonsorkesteret bidro til underholdningen og fikk helhjertet applaus for prestasjonene.

Ida fra Larvik (t.v.) handler handarbeid laget av kvinner i Bangladesh, av kretssekretær Turid Werrum fra Buskerud.

I helgen var det liv og røre på Dyrløkkeåsen skole.
Barn i aldersgruppene fra 2. til og med 7. klasse var samlet til barnefestival.
De møtte fredag kveld og reiste hjem igjen søndag etter at gudstjenesten og kirkekaffen var vel gjennomført.
Lokalt vertskap var "Klubb for Kompiser" som er knyttet til kirken i Drøbak og til KFUK-KFUM.

Barn fra hele Oslofjordområdet
- 240 barn har deltatt i festivalen, forteller sokneprest i Frogn, Dag-Kjetil Hartberg. Barna kommer fra Oslo, Akershus, Asker, Bærum, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark - m.a.o. fra hele Oslofjordområdet. Dessuten har 5o ungdomsledere vært tilstede.
Begeistrede deltakere kan fortelle om morsomme, interessante og spennende opplevelser.
Etter valg fikk deltakerne lørdag delta i diverse aktiviteter - noen i skolens lokaler og umiddelbare nærhet og andre rundt om i Drøbaksområdet.
F.eks. var det tunnelsafari på Oscarsborg.
Tur med Tøffetoget og møte med den fargerike togføreren Eddy Marvin Johansen, ble det også.

Utradisjonell gudstjeneste
Søndag var det gudstjeneste i Dyrløkkeåsen kulturhus.
Her ble budskapet formidlet ved hjelp av gospelsang fra store og små, skriftlesning, preken, samtale i sofakroken med KFUK-KFUM-maskottene "Kula" og "Myggen", skuespill om David og Goliat og mye mer.
Bl.a. kunne man glede seg over opptreden av en rytme- eller perkusjonsgruppe som ved hjelp av utradisjonelle "instrumenter" som feiekoster og bøtter og spann fikk publikum til å bruke godfoten og trampe takten.
Altså ingen tradisjonell gudstjeneste akkurat.

Alle er like mye verdt
Tema for festivalen var "Terningkast 6".
M.a.o. at menneskeverdet ikke er avhengig av rase, hudfarge eller andre ytre
særtrekk eller av om man er stor eller liten, flink eller mindre dyktig.
Vi er alle like mye verdt.

Kvinner i Bangladesh og skole på Madagaskar
Ved inngangen var det utstilt håndarbeider laget av kvinner i Bangladesh.
Ved hjelp av mikrokreditt settes kvinner som vil tjene til livets opphold for seg og sine, i stand til å etablere egne virksomheter.
Etter gudstjenesten var det ofring til et skoleprosjekt på Madagaskar.

Thore nr 1, Rita nr 2

2011-10-12T06:50:00.012+02:00

Foto: Kay Olav Winther d.e. ©

Thore Vestby (H) ble valgt til ordfører for tredje gang. Denne gangen uten hjelp av en overløper.

Rita Hirsum Lystad (Ap) ble varaordfører.

Foto: Kay Olav Winther d.e. ©

Venstre skiftet ordførerkandidat. Var ikke Terje Johansens kandidatur alvorlig ment?

Det nye kommunestyret konstituerte seg i går.
Alt gikk etter planen, og ingen muldvarper undergravde det opplegget flertallet var blitt enig om.
Det eneste som var egnet til å overraske, var at Venstres ordførerkandidat før valget og under valgkampen, Terje Johansen, viste seg ikke å være Venstres ordførerkandidat likevel.
Venstre - som har forsøkt å gi skinn av at Rita Hirsum Lystads kandidatur ikke kan ha vært alvorlig ment, etter som Arbeiderpartiets har inngått tekniske samarbeid med Høyre om å gjenvelge Thor Vestby som ordfører - stilte med Erik Lundeby som kandidat. Lurte de velgerne?
Lundeby fikk Venstres 5 stemmer.
Vestby ble valgt med 22 stemmer. Fire demonstrerte ved å stemme blankt.
Rita Hirsum Lystad ble varaordfører. Hun fikk 26 stemmer.

Formannskapet
Senterpartiet og Pensjonistpartiet får ikke plass i formannskapet som har disse medlemmene: Thore Vestby, Kirsti Bjelland, Sigbjørn Odden og Thora Bakka fra Høyre, Rita Hirsum Lystad og Kjell Engebretsen fra Ap, Kjell Monsen, fra SV, Bente Bjerknes fra Krf og Ole Scheie fra Frp.

Kommunestyret
Her er de som skal styre oss de neste fire årene:

Høyre:
Thore Vestby (ordfører)
Kirsti Birkeland
Sigbjørn Odden
Thora Bakka
Stein Erik Halck
Eva Anderssen
Dagfinn Danielsen
Alexander Grude
Christian Sæther
Leif Tomter

Arbeiderpartiet:
Rita Hirsum Lystad (varaordfører)
Kathe Langvik
Kjell Engebretsen
Knut Erik Robertsen
Jørn Barkenæs
Paul Lorentz
Vibeke Lundh Holmedal

Venstre:
Erik Lundeby
Terje Johansen
Nicolay Corneliussen
Line Stockholm
Anne Lisbeth Simonsen

Fremskrittspartiet:
Ole Scheie
Vivi Ann Andersen Hansen
Terje Sørensen

Sosialistisk Venstreparti
Sylvi Ofstad Samstag
Kjell Monsen

Kristelig Folkeparti
Bente Bjerknes
Sigbjørn Kvistad

Pensjonistpartiet
Ragnar Dahl

Senterpartiet
Hans Kristian Raanaas

Oversikten over kommunestyremedlemmene er hentet fra Østlandets Blads nettside http://www.badebyen.no

Opp? Lite trolig, men ...

2011-10-09T16:38:00.012+02:00

Foto: Kow d.e. 17092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Seiersten stadion. 2. divisjonsarena neste sesong?

Borgen er som tidligere fortalt, laget i mitt hjerte.
Min far var med og stiftet Borgen IL, og var klubbens første sekretær.
Men etter at jeg har bodd i Frogn i 36 år, har også DFI en stor plass i mitt hjerte. Derfor er kampene mellom de to lagene alltid følelsesmessig vanskelige for meg.
Den 18. juni tapte DFI 1-2 for Borgen som ligger nest sist på tabellen.
Nå har badebylaget tatt sitt monn igjen. Det vant høstens kamp 4-1.
M.a.o.: Balanse i det følelsesmessige regnskapet.

Tett
Kamputfallet kan bety at DFI rykker opp. Og Borgen ned.
Altså både glede og sorg.
Østsiden leder avdelingen 3 poeng foran DFI. Men Oslo City er a poeng med guttene fra badebyen, og vil også være med i kampen om opprykket.
Skulle opprykket ryke for Østsiden, er det derfor ingen selvfølge at det er DFI som spiller i 2. divisjon neste sesong.
Her skal mye klaffe.

Nabohjelp
Follo2 opptrådte som god nabo, og snøt Østsiden for 3 poeng.
I neste kamp skal imidlertid Østsiden møte Borgen, og det skal vel mye til at Borgen skal klare å ta poeng fra lederlaget - selv om Borgen kjemper for å unngå nedrykk. Og Sarpsborg-laget har dessverre tapt både på hjemme- og bortebane denne sesongen.
Oslo City skal møte Trosvik hjemme på Rommen. Trosvik er et av de lagene Borgen håper å bytte plass med før serien er ferdigspilt. For Trosvik er det altså også være eller ikke være.
DFI derimot skal møte Bøler som ligger midt på tabellen og spilte uavgjort mot DFI på forsommeren.
Her kan DFI gå på en smell.
Eller trygge sin posisjon foran kampen mot Østsiden - på Østsiden.

Løpet kjørt?
Taper DFI for Bøler på Seiersten mens Østsiden slår Borgen, er løpet kjørt for badebylaget.
Hvis både både DFI og Østsiden vinner, blir sesongavslutningen mellom de to på Østsiden avgjørende.
Med mindre Oslo City vinner sine to gjenstående kamper mot henholdsvis Trosvik og Bøler med tilstrekkelig store marginer.
Taper Østsiden for Borgen på Mobakken, kan det bli Oslolaget som rykker opp.

2. dvisjon neste?
Det er altså ikke utelukket at DFI spiller i 2. divisjon neste år.
Om badebylaget er modent for det, er en annen sak.
Skal det klare seg i 2. divisjon, må det nok innkjøp til.
Har DFI råd til det?
Og hva vil innkjøp bety for klubbens rekruttering av egne spillere?
M.a.o.: Vil det være bra for DFI - og for fotballen i Frogn - om DFI ikke rykker opp, men etablerer seg på toppen i 3. divisjon, satser på egne talenter, skaper større bredde og lar de talentene som har dukket opp, utvikle seg et år til før de skal spille i en divisjon som krever bedre teknikk, større fart og mer spillestyrke?
Så kan Østsiden eller Oslo City rykke opp - og ned! - så lenge?

"Lokal"-avdeling?
I 2. divisjon fins allerede Follo-klubbene Follo og Nesodden.
De er plassert i hver sin avdeling.
Skulle DFI rykke opp, vil laget trolig komme i avdeling med ett av de andre Follo-lagene.
Hvis da ikke NFF skulle sette alle de tre i samme avdeling for å spare dem for reiseutgifter.
Da kunne lagene bruke tid, krefter og økonomi på å utvikle god fotball i stedet for å sponse norsk reiseliv.
En skikkelig østlandsavdeling ville gi morsomme lokaloppgjør.
Men mest sannsynlig rykker DFI ikke opp.
Og for denne bloggen har det NFF gjør med Follo og Nesodden, bare perifer interesse.Hvis det ikke også angår DFI.
For DFI - og dermed for Follo-fotballen - er imidlertid kommende lørdag av største betydning.
Dessuten er det "Fotballens dag" og spesialtilbud på adgang til hjemmekampen mot Bøler.
Har du tid, så ta en tur og gi DFI moralsk støtte.
Det kan laget trenge.

Trepleie i Biologveien

2011-10-02T11:22:00.013+02:00

Foto: Kow d.e. 29092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Man blir betenkt når man ser dette skiltet i Drøbak. Er det flere trær som skal i bakken? Men denne gangen gjaldt det trepleie langs kirkegården i Biologveien.

Follo Drift hadde satt opp plakater som varslet beskjæringen og at parkering var forbudt. Tre damer i en Sarpsborg-registrert bil kom og parkerte rett under en av plakatene. Ikke lett å utføre jobben uten å skade omgivelsene under slike forhold.

Gisle Buene gikk i høyden og gav trærne en kyndig omgang med håndsaga og motorsaga.

Resten av staben fra Follo Drift stilte beredvillig opp til fotografering før de gikk i gang med arbeidet. Fra venstre: Emil Sæthren, Johan Husvik og Tommy Nærkland som er arborist og driftsleder.

Follo Drift er høyt og lavt.
Torsdag beskar de trærne i Biologveien.
Biologveien er ikke den mest synlige - eller mest trafikkerte - i Drøbak.
Den går fra Kirkegata, langs Drøbak Kirkegård og fram til Tento og Båthavna.

Ikke felling!
Der Biologveien løper ut i Kirkegata, var det satt opp et alarmerende skilt.
Trefelling! stod det.
Man spør seg uvegerlig: Nå igjen? Hva er det nå som skal legges øde?
Men heldigvis var det falsk alarm denne gangen.
Skiltet gjaldt trærne mot kirkegården i Biologveien.
De skulle beskjæres. Ikke felles!

Follo Drift
Det er Follo Drift som har påtatt seg jobben.
Gisle Buene sendes til værs i liften og går utålmodig løs på uønskede sideskudd på stammen og på greiner som er dårlige eller mer omfangsrike enn godt er.
Kollegene i tregruppa kommer til og stiller opp til fotografering mens motorsaga overdøver en hver samtale.
For en med høreapparat er det et veritabelt lydinferno.
- Men det går kanskje an å finne navnene på nettsiden til Follo Drift?
- Ja, i hvert fall til Gisle og han der, roper en av de to yngste mens motorsaga går på tomgang. Han peker på sjefen, arborist Tommy Nærkland.
Det tar tid å få svar, men omsider kommer svaret.
- Innlegget ble liggende p.g.a. dataproblemer, opplyser Tommy Nærkland.
Problemer med elektronikken altså, men trepleie har Follo Drift ingen problemer med.
Og det er jo når alt kommer til alt, det viktigste.

Fotballglede på Seiersten

2011-09-17T20:04:00.011+02:00

Foto: Kow d.e. 17092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Seks baner var kontinuerlig i bruk for å få avviklet det omfattende arrangementet.

Trenerne har en takktikkprat og en peptalk med spillerne på laget "Heer City" før en av kampene.

Premier på rekke og rad. Alle deltakerne fikk hver sin statuett som takk for innsatsen.

DFI er ikke bare eliteidrett.
Klubben driver en meget omfattende virksomhet for gutter og jenter.
Takket være idealistiske ildsjeler som er villig til å bruke av sin fritid på egne og andres barn, har gutter og jenter i Frogn mulighet til å drive med sunne og positive fritidssysler.

Badeby Cup
Lørdag arrangerte DFI Fotball - i samarbeid med sponsoren Sparebank 1 - Badeby Cup på Seiersten stadion.
48 lag fra ulike deler av Østlandet og nærmere 500 fotballglade unger i alderen 7 til 10 år deltok. Og hadde det gøy.
I skikkelige drakter og med profesjonelt utstyr stilte de forventningsfulle og innsatsvillige på den grønne Seierstenmatta som for anledningen var delt inn i 6 baner som alle var fullt besatt fra klokka 1000 til 1600.
Og skulle noen være bekymret for at matta ikke skulle tåle belastningen, får de slå seg til tåls med at de unges glede over å kunne spille på skikkelig gress og foran godt besatte tribuner, er en investering i idrettsglede og framtidig rekruttering.

Flott høstvær
Været viste seg fra sin beste side.
I strålende sol under en høy blå himmel hadde fotballspillere, dommere, ledere og et entusiastisk - og slett ikke nøytralt - publikum en høstdag av de sjeldne på Seiersten stadion.
Selv spillerne på de lagene som tapte sine kamper, viste uforfalsket idrettsglede og tok tapene med fatning.
Glade og fornøyde tok de alle mot sine premier fra et imponerende, bugnende premiebord.

Unge dommere
Kvalitetsdommere er en mangelvare i norsk fotball.
Hyggelig er det derfor å kunne konstatere at DFI slipper ungdommen til.
Flere til dels meget unge gutter og jenter i svart, ledet gårdsdagens mange kamper under Badeby Cup.
Det lover godt for framtiden.
Det er i det hele tatt all grunn til å ta av seg hatten for DFIs brede satsing på fotball for kommunens yngste.
Og la det være sagt: Alle de som ofrer tid og krefter - og klingende mynt - på å gi den yngre garde sunne interesser og fritidsbeskjeftigelse, gjør en formidabel, uselvisk innsats som det står respekt av.

Rita eller Thore?

2011-09-16T08:59:00.007+02:00

Blir Rita fra Arbeiderpartiet eller Thore fra Høyre ordfører de neste fire årene?

Hvem skal svinge ordførerklubba i Frogn de kommende fire årene?
Rita Hirsum Lystad fra Arbeiderpartiet eller Thore Vestby fra Høyre?
Begge er avhengige av støtte fra andre partier for å hale i land seieren.

Endre mening?
Den som vil ha støtte fra oss, må gå mot utbygging på Kolstad og inn for mer næring på Lehmansbrygga, sier Venstre.
Partiet forlanger m.a.o. at den som vil ha ordføreren, må endre mening - eller la være å arbeide for det de mener er riktig - for å kjøpe seg støtte fra Venstre.
Det er et håpløst - nærmest umoralsk - utgangspunkt for forhandlinger.
Ingen seriøse partier kan være villig til å la seg manøvrere inn i politisk prostitusjon.
Uansett hvem som får ordføreren, vil det være flertall i kommunestyret for feltutbygging og næringsutbygging i det som kalles "marka".
Det bør Venstre - og SV - ta inn over seg.

Uenighet og samarbeid
Valget av ordfører er ikke uviktig for den politikken som føres.
Ordføreren har innflytelse - innenfor de grensene kommunestyret setter.
Men valget av ordfører er ikke et valg av politikk.
Det er et personvalg.
Og en markering av en politisk vilje og et overordnet mål for arbeidet.
Partier som velger ordfører sammen, sier at de har en del holdninger og mål felles.
Selv om de er uenige i enkelte saker.
Hadde de ikke hatt ulike syn på saker og ting, kunne de jo slått seg sammen.
Dette bør Venstre - og SV - ta inn over seg.

"Trekke opp stigen etter seg"
Jeg gjetter på at Venstre og SV hadde store forventninger om politisk framgang som takk for støtten til dem som vil ha Frogn for seg selv.
Dem som mener at marka blir ødelagt og ubrukelig hvis vi bruker deler av den til næringsutvikling og boliger.
Men framgangen uteble.
Frogns velgere støttet ikke dem som vil "trekke opp stigen etter seg".
Slik sett er valgresultatet et klart signal om at flertallet ikke er enige med de mest høyrøstede.
Med dem som gjør krav på å arbeide for flertallets interesser mens flertallet i valg sier noe annet.
Dette bør Venstre - og SV - ta inn over seg.

Framgang for "utbyggingspartiene"
De som fikk framgang ved valget i Frogn, var de partiene som enkelte har kalt utbyggingspartiene.
De partiene som har gått inn for det som noen med mindre sans for språkets finere nyanser, har kalt monsterutbygging.
Disse partiene fikk økt oppslutning - og dermed tillit og tilsutning - fra velgerne for sin politikk.
Skulle de nå slå retrett for å få ordføreren, ville de svikte velgerne som har stemt på dem - ikke på tross av hva de mener, men høyst sannsynlig på grunn av de standpunktene som Venstre og SV er så uenige i.
Dette bør Venstre og SV ta inn over seg.

Etter sin overbevisning
Men da er vel alt fastlåst?
Nei.
Valg av ordfører, er ikke primært et spørsmål om politisk samarbeid.
Konstitueringen av kommunestyret og valg av styrer og råd m.v., handler om fordeling av posisjoner.
Ikke om politisk hestehandel - eller prostitusjon.
Det dreier seg om teknisk samarbeid.
Om å få ting til å fungere.
Til fellesskapets beste.
På tross av uenighet!
Det bør Venstre og SV - men også alle de andre partiene - merke seg.

Ideologisk og praktisk
Venstre, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Pensjonistpartiet - ja, Fremskrittspartiet også, selvfølgelig - bør støtte den ordførerkandidaten som de mener at kommunen vil være best tjent med, og velge den samarbeidspartneren som de - på tross av uenighet i enkelte saker - ideologisk og praktisk er mest på linje med.
Det er et valg velgerne vil forstå.
Og ha respekt for.
Forsøk på politisk manipulering vil de fleste anstendige mennesker ta avstand fra.
Også dette bør Venstre, SV og de andre mindre partiene merke seg.
Velgerne venter rent trav!
Lykke til.

Trafikkultur i Ullerudbakken

2011-09-15T15:17:00.006+02:00

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne sommerfugllarven krysset Ullerudbakken i fotgjengerfeltet.

Noen har mer trafikkultur enn andre.
For noen dager siden var jeg vitne til at en sommerfugllarve krysset Ullerudbakken.
Ikke hvor som helst eller på måfå, men i fotgjengerfeltet i nederkant av bakken - like ovenfor vegen bort til det gamle REMA.
Jeg stanset og så på.
Larven hadde stø kurs over de svarte og hvite feltene. Det virket som om den visste hvor den skulle.
Hva det nå var som trakk på den andre siden.
Biler kom stadig opp over fra rundkjøringen ved sykehjemmet.
Så lenge larven var midt i vegbanen, gikk det bra.
Da den nærmet seg siden av vegbanen der de drepende bilhjulene rullet, hadde jeg ikke hjerte til å la den klare seg på egen hånd lenger.
Jeg løftet den opp og bar den vesle krabaten over i gresset på motsatt side.
Det var tydelig at det var dit den ville.
Hva den nå hadde der å gjøre.
Med min barmhjertige inngripen reddet jeg trolig en sommerfugl.
Som i sin tur kan formere seg og skape flere sommerfugler.
Var det det hele?
Ja.
En liten ubetydelig tildragelse i en stor verden full av viktigere ting.
Jeg får si som Herman Wildenvey: "Dette vil ergre de store - men noen små vil det more."

Bobler i Båthavna

2011-09-15T10:09:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dugnadsgjengen puster ut ved Skvulpen etter å ha utbedret bobleanlegget i Båthavna.

Drøbak Båtforening driver Båthavna. Det fører med seg mange forpliktelser.
Utlegging og vedlikehold av bobleanlegg for eksempel.
- Det var det, sier Aslak Schøyen og puster tilfreds ut. Han har deltatt i dugnaden med å få bobleanlegget på plass. Vi tok halvparten i fjor, og andre halvdelen i år. Nå kan vinteren bare komme.
- Alt funker som det skal?
- Ja, her ser du at det bobler.
Aslak og peker ut bak båtene som ligger innerst ved Molo A.
- Men anlegget skal ikke stå på fra nå til kulda kommer?
- Nei, nei, nei, svarer Aslak lettere oppgitt over så mye uvitenhet. Det koster penger. Nei, etter å ha konstatert at alt fungerer som det skal, slår vi av, og så setter vi på igjen når temperaturen i vannet blir slik at det er fare for at isen skal legge seg. Vi må spare på ressursene - både kommunens og Båtforeningens.

Fyrlykta får hvitt tak
Ved Skvulpen sitter resten av dugnadsgjengen og tar seg en velfortjent hvil etter avsluttet innsats.
Praten går om løst og fast i havna.
- Vet dere at vi må male om fyrlykta? Den skal ha hvitt tak, sier Helge Hindbjørgmo. Vi har fått beskjed fra Kystverket. Fyrlykter av det slaget vi har, skal være helt hvite.
Opplysningen vekker litt oppstuss. Meningene er delte.
Vil helhvite lykter synes bedre? Om dagen? I nattemørket?
Vil ikke lykta miste noe av det karakteristiske særpreget når det røde taket forsvinner?
Vel, vel.
Ingen veg går utenom. Kystverket har minnet om saken.
- Vi slipper nok ikke unna, konstaterer Helge Hindbjørgmo, og har allerede begynt å tenke på neste dugnadsprosjekt.
Fyrlykta må males. Helst så snart som mulig.
Karene i båthavna ligger ikke på latsida.

Tegnet av barndomsvennen

2011-09-15T09:19:00.006+02:00

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tegneren Miljenko Lekic tegner sin barndomsvenn Isek Dragica i Avistegnernes hus.

Kroatia har dyktige tegnere.
En av dem er Miljenko Lekic som er en av de krotaiske tegnerne som akkurat nå har utstilling av karikaturtegninger i Avistegnernes Hus.
Under åpningen av utstillingen tegnet han publikummmere som ønsket et portrett av seg selv slik de fortoner seg sett gjennom den kroatiske karikaturtegnerens øyne.
Men før han åpner for publikum, tegner han to han kjenner godt.
- Miljenko og vi vokste opp i samme gate, sier Isek Dragica litt stolt.
- Vi?
- Min tvillingsøster og jeg, sier Isek og trekker til seg en dame som likner henne til forveksling.
Miljenko har tegnet begge tvillingsøstrene. Men bildene er ikke identiske. Tegneren har klart å få fram personlighetstrekk som faktisk ganske klart viser hvem som er hvem - selv om de to kan virke umulig å skille fra hverandre for den som ikke har sett dem før.
- Så dere kjenner tegneren fra barndommen?
- Ja, og nå bor han hos oss under oppholdet i Norge. Det var hyggelig å se ham igjen og ha ham boende hos oss.
- Dere bor her i landet?
- Vi bor i Oslo. Vi har bodd i Norge i 41 år, svarer Isek på så godt norsk at det vanskelig kunne være lært og oppøvd noe annet sted enn gjennom langt opphold her i landet.
Nå har tvillingsøstrene og noen andre kroater de kjenner, fulgt tegneren til Drøbak og utstillingen i Avistegnerhuset. En utstilling de er synlig stolte over. Så kroatiske føler de seg tydeligvis ennå.
- 41 år i Norge, da har dere vel vært i Drøbak før?
- Nei, sier tvillingene i kor. Vi har ikke vært her tidligere. Men det er pent her. Et koselig sted. Så vi kommer nok igjen.
Drøbak har tydelig fått to nye venner.

Kirkevalget

2011-09-12T15:57:00.007+02:00

Foto: Kow d.e. 12092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Svanhild Moen Refvik (t.v.) og Randi Flock gir rettledning og tar i mot stemmer ved valg til menighetsråd og bispedømmeråd.

Det har vært stille om kirkevalget.
Mens de politiske partiene har delt ut materiell, agitert og kjempet om velgernes oppmerksomhet for å skaffe seg oppslutning ved valg til kommunestyre og fylkesting,er kirkevalget blitt forbigått i stillhet.
Valgkort er sendt, men det er også stort sett det eneste.

Flere eller færre?
Det er derfor grunn til å frykte for oppslutningen.
Ved forrige valg ble kirkevalget for første gang koordinert med lokalvalgene.
Det gav et visst oppsving i deltakelsen.
Denne gangen har ikke valget til menighetsråd og bispedømmeråd lenger nyhetens interesse.
Det skal bli interessant å se hvilken virkning dette har.

Retting av lister
De nominerte kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd er nevnt i valgkortet.
Slik sett kan de som skal stemme, gjøre forberedelser.
Men gjøre ferdig listene før de går hjemmefra for å stemme, kan de ikke, da selve valglistene ikke er sendt ut.
Mange vil nok derfor levere urettede lister.
Spesielt for bispedømmerådets vedkommende er dette problematisk da lista er satt opp i alfabetisk rekkefølge.
De få som kumulerer, får derfor uforholdsmessig stor innflytelse på personvalget.

God hjelp
På Dyrløkkeåsen skole sitter menighetsmusiker Svanhild Moen Refvik og sekretær ved kirkekontoret, Randi Flock, og hjelper velgerne til rette og tar i mot stemmene.
De som trenger det får grundig og lettfattelig orientering.
Eventuell kumulering må velgerne imidlertid stå for selv.

Opp trappa
De fleste som skal stemme, går trolig og stemmer ved kommune- og fylkestingsvalget først.
Det foregår i grunnetasjen.
Skal de deretter stemme ved kirkevalget, må de gå trappa en etasje opp. Spesielt for eldre velgere kan det være en påkjenning.
- De kan også gå rett inn til oss gjennom hovedinngangen, sier Refvik.
Men hvem vet det?
Og da må de eventuelt gå ned trappa. Noe som kan være like anstrengende for den som ikke er helt ung og kanskje dårlig til bens.
Hvorfor kirkevalget ikke kan avvikles i et bedre egnet og lettere tilgjengelig lokale, er vanskelig å forstå.

Valget i gang

2011-09-12T14:51:00.004+02:00

Foto: Kow d.e. 12092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Klokka er 13 minutter over 9 om morgenen, og mannskapene i valglokalet på Dyrløkkeåsen skole er klare til å ta i mot velgerne som forhåpentlig vil strømme på utover dagen og ettermiddagen.

Terrorhandlingene den 22. juli endret det politiske klimaet.
Valgkampen foran dagens kommunevalg ble derfor betydelig avdempet.
Om folkestyret har tapt noe på det, er usikkert.
Trolig har mange velgere opplevd valgkampen som mer informativ enn ellers.
Så kanskje har den mollstemte og mer saklige valgkampen i strid med hva enkelte "valgeksperter" mener, økt såvel publikums interesse som kunnskapsnivå.

Alt klart
Da jeg la min stemmeseddel i valgurna på Dyrløkkeåsen skole i morges, var det ennå for tidlig å si noe om frammøtet.
Pendlere som ønsket å stemme før de satte seg på bussen til byen, så vi ikke noe til.
Men en og annen velger kom nølende inn i valglokalet hvor mannskapene satt klare til å krysse av i manntallet og stemple stemmesedlene før de ble puttet i stemmeurna.

Flere som stemmer?
Forhåpentlig vil mange bruke stemmeretten.
Hendelsene den 22. juli har minnet oss om at demokratiet ikke er en selvfølgelig styreform for alle, og at det fort kan komme i fare hvis vi ikke bruker det og utvikler, men overlater til negative krefter å avgjøre hvilke ideer vårt samfunn skal være basert på.
En hver oppmøteprosent under 80 er et nederlag for demokratiet.
La oss håpe at personer med stemmerett går mann og kvinne av huse og bidrar til et levende lokaldemokrati ved hjelp av stemmeseddelen.

Spennende
Det skal bli spennende å se hva utfallet i Frogn blir.
Både av valget og av forhandlingene etterpå.
For fire år siden var det en anonym krypskytter i kommunestyret som gikk sine egne veger og felte Arbeiderpartiets ordførerkandidat.
Blir det skifte denne gangen?
Hvordan slår kampen om Frognmarka, om utbyggingstakten og om valget av framtidige utbyggingsområder ut i stemmetall og mandater?
Og hendingene den 22. juli?
Det blir en lang kveld - og spennende dager ut over i uka.
Og kanskje er ikke resultat en gang klart når opptellingen er over.
Det finnes jo moldvarper - som vi vet.

Kroatisk tegnekunst i Avistegnerhuset

2011-09-12T13:31:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Barn skal ikke leke med fyrstikker. Sånn ville det gått hvis piken med svovelstikkene hadde levd i vårt regulerte samfunn.

Frisk - ofte litt saftig - kroatisk humor og tegnekunst på veggene i Avistegnernes Hus.
Til venstre med kunstnerisk hatt, Avistegnerhusets Erik de la Forrest, som ønsket velkommen og ledet åpningen av utstillingen. De andre på bildet er representanter for kroatiske myndigheter og tegnere og for norsk-kroatiske vennskapsforeninger. Det var tydelig at kroatene la vekt på betydningen av denne utstillingen.

Selv om Jugoslavia hevdet sin uavhengighet over for Sovjetunionen, hørte landet i flere 10-år til på den "andre siden av jernteppet".
Kroatia og de øvrige landene i føderasjonen var fjerne og lukkede land. Få reiste inn og enda færre ut.
I dag er det annerledes.
Etter at Kroatia fikk sin selvstendighet i 1991 er det blitt et flittig besøkt ferieland for nordmenn og andre europeere, og befolkningen nyter de fleste av de friheter som andre europeiske folk har.
Bl.a. friheten til å gi uttrykk for avvikende og kritiske meninger - også omsvøpsløs regimekritikk.

Se selv
Noen eksempler på denne åpenheten, og de utslagene den har gitt seg, kan man akkurat nå se i Avistegnernes Hus hvor veggene er fulle av karikaturtegninger som Kroatiske avistegnere har avstedkommet.
Her er litt av hvert.
40 tegnere er representert med i alt omlag 100 tegninger.
Kunst er en smaksak. Også tegnekunst.
Og humor, satire og ironi - for ikke å se malise - er så mangt.
Den enkelte bør derfor ta en tur og se selv.
Jeg for min del fant eksempler både på stor tegnekunst og fin humor på Avistegnerhusets vegger.

Milepæl
Utstillingen i Drøbak er en aldri så liten begivenhet i Kroatisk avistegnerhistorie.
Det er første gang kroatiske avistegnere stiller ut i Skandinavia.
Den kroatiske karikaturtegnerforeningen legger derfor stor vekt på betydningen av utstillingen, som representerer en milepæl i det unge landets historie.
Ved vernisasjen - eller åpningen - lørdag, var representanter fra den kroatiske ambassaden, for de krotaiske avistegnernes eget forbund og for den norsk-kroatiske vennskapsforeningen til stede.
Samt et fulltallig publikum.
Vernisasjer betyr trengsel foran galleriveggene.
På en ikke altfor travel dag får man anledning til å nyte tegnekunsten i fred og ro.
Så ta en tur innom og se med egne øyne.
Det vil du neppe angre på.

Farlig dag for småfisken

2011-09-10T18:45:00.011+02:00

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Marcus Wolff Eriksen studerer fisken han dro opp fra sjøen utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Sånn, sier mamma og hjelper til med å få fiskeredskapen i vannet.

Mens noen slappet av i medbrakte stoler og på benkene på brygga, var de fleste opptatt av å få snøret i vannet for om mulig å få storfisk på kroken.

Staben hadde en behagelig jobb i det vakre høstværet selv om pågangen av fiskere var stor. Kultursjefen følger våkent med i grønn jakke i bakgrunnen.

Fisken som vanker innunder land langs sjøkanten i Drøbak, levde farlig i går.
Langs bryggekanter og molofyllinger stod, satt og lå barn i alle aldre opp til 12 år og ventet på napp.
Mange ventet forgjeves, men her og der lød det fra tid til annen gledesutbrudd når det satt levende fisk på kroken.
Når det er konkurranse, er fisk fisk - om enn aldri så liten og uanselig.

Marcus fikk fangst
Marcus Wolff Eriksen var en av de heldige.
- Det var bra, sier mamma etter å ha tatt livet av fisken slik at den ikke skal lide unødig.
- Han var litt betuttet da de andre fikk fisk og ikke han, men nå fikk han heldigvis fisk han også.
- Den skal jeg gå bort til pappa med, sier Marcus bestemt og vandrer stolt bortover bryggekanten på Sjøtorget for å vise pappa fangsten.

Premier til alle
Etter at fisket var over, var det tid for utdeling av premier.
Ved premiebordet var det lettere kaotisk og mange små og litt større som presset på for å sikre seg premie og synlig bevis på at de hadde deltatt i norgesmesterskapet i bryggefiske for barn.
Riktig nok et uoffisielt NM, men hvem hekter seg opp i formaliteter på en sånn dag.

Fint arrangement
Staben avviklet det hele til de flestes tilfredshet.
Men noen hang nok litt med leppa fordi fangsten uteble.
Forventningene hadde vært så store.
Dette var et arrangement "Enhet for kutur og fritid", kultursjef Pål Mørk, og sponsorene Sparebank1, Akershus Amtstidende og G Sport, Drøbak hadde all ære av.

Solfylt valgkampavslutning

2011-09-10T17:36:00.005+02:00

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

De politiske partiene gjorde et siste forsøk på å få velgerne i tale før stemmeseddelen skal leveres på mandag.

Den siste valgkampdagen før velgerne skal gå til stemmeurnene og velge folkets kårne for de neste fire årene, ble en solfylt affære i Drøbak.
Det nydelige høstværet fikk mange velgere til å slå et slag over torget, hvor de møtte håpefulle kandidater fra alle de politiske partiene som stiller til valg i Frogn.
Med valgmateriell, valglister, gå-på-humør og argumenter for egne holdninger og synspunkter, prøvde de alle å få torgvandrerne til å innse fortreffeligheten ved nettopp deres parti.
Og: Virket ikke materiell og argumenter appellerende nok, hadde de fleste noen mer håndgripelige lokkemidler på lur.
Søtsaker i farger og innpakninger i stil med partifargen stod på de fleste bord.
Var heller ikke det nok til å påkalle oppmerksomheten, kunne det vanke både småkaker og roser.
Men ikke alle lot seg lokke.
Noen så en annen veg og hastet forbi, mens andre bedyret at den politiske interessen var i orden, men at materiell og argumenter ville være bortkastet på dem fordi de allerede hadde stemt.
Tilløp til hissige meningsutvekslinger var det, men stemningen var forsonlig og god - som det sømmer seg i et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle, eller i alle fall nesten.
Politikk dreier seg når alt kommer til alt om å trekke sammen for å skape et best mulig samfunn for oss som bor her.
Uenighet om hva som er best, og hvordan målene best kan nås, forekommer selvfølgelig.
Det er som det skal være.
Den politiske meningsbrytningen er en del av demokratiet.
Men stemningen var likevel god denne siste valgkamplørdagen 2011 på torget i Drøbak.
Så får vi se når valgresultatet foreligger, hvem av de lokale politikerne som har lykkest best med å få velgerne i tale og gjennomslag for sine synspunkter.
Det vil si: Hvem som har fått makt og myndighet til å styre oss i de neste fire årene.
Og uansett utfall: Vi får håpe at alt går rett og riktig for seg denne gangen, og at ingen muldvarper undergraver resultatet av valget.
Godt valg!

Havnehagen i full blomst

2011-09-06T07:10:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

"Rudis havnehage" holdes i hevd og gleder oss fortsatt med sitt blomsterflor selv om Rudi er borte.

Spede planter med vakre blomster motstår vær og vind og pryder området ved Båthavna.

Gode krefter holder arven etter Rudi Kreul ved like.
Både på "Redaktør Aage Hansens promenade" og i "Rudis Havnehage" blomstrer det som før.
La oss håpe at det fortsetter.
Til stor glede for turister og lokale havnevandrere.
Kort sagt: Oss alle sammen.
Takk til dem som bryr seg og tar i et tak for felleskapet.
Hvem de nå er alle sammen.

Endret utseende

2011-09-06T06:56:00.003+02:00

Dere som følger - eller har vært inne på denne bloggen tidligere - ser at den har endret utseende.
Det er ikke frivillig.
Plutselig forsvant det høyre feltet med oversikt over innlegg, lenker m.v.
Under arbeidet med å rette opp dette, forsvant også den opprinnelige utformingen, og Bloggers nåværende maler og fargeskala gjør det - så vidt jeg kan skjønne - ikke uten videre mulig å skifte tilbake til det opprinnelige utseendet.
Jeg jobber imidlertid med saken.
Bloggen kan derfor skifte utseende flere ganger før jeg eventuelt får rettet opp feilene og er kommet tilbake til en utforming som jeg er fornøyd med.
Denne labiliteten er jeg redd for at både dere og jeg må leve med.
Med hilsen fra en lettere oppgitt
Kay Olav Winther d.e.

Våte hunder på Høiås

2011-09-05T11:51:00.013+02:00

Foto: Kow d.e. 04092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Våte hunder og eiere løp igjennom agilityløypa så søla skvatt.

Folk fra hele landet deltok under Drøbak Mesterskapet på Høiås i helga.

Bakken hadde store problemer med å holde unna for de betydelige nedbørsmengdene.

Det regnet ikke akkurat "cats and dogs", men sivet ned jevnt og trutt både lørdag og søndag.
Drøbak Hundeklubbs store stevne og konkurranse på Høiåsbanen ble derfor en våt affære.
Det var flere enn hundene som var våte som bikkjer etter timer under åpen himmel på den gjørmete banen.

Synd for arrangørene
Hundestevner er som regel blodig alvor for tobeinte og firbeinte som deltar.
Men hundestevner er også fin underholdning for liten og stor.
Selv for personer som har et relativt avslappet forhold til hund, og ikke mener at hunden er skapningens herre.
Det er derfor synd at regnet la en demper på publikumsinteressen, for hundene på Høiås lot seg ikke affisere av at himmelens sluser stod åpne.
De viste sine ferdigheter og gjennomførte sine agilityløp uten hensyn til de begredelige vær- og føreforholdene.
Og de kunne fortjent et fulltallig publikum.
La oss håpe at tiltaket frister til gjentakelse selv om faren er stor for at det meste regner bort når man har utendørs arrangementer i Norge.

Mange deltakere
Deltakerne lot seg imidlertid ikke skremme av regnet.
Over for Amta karakteriserer Gard Kristiansen fra Drøbak Hundeklubb interessen som "utrolig god".
- Vi har deltakere fra hele landet, sier han.
La oss håpe at entusiasmen resulterer i nye stevner og mesterskap i sol og godt vær slik at barn og voksne får anledning til å se de mange fine hundene og hva de kan.
Det er en opplevelse mange bør unne seg.

Skap virksomhet i gjestehavna

2011-08-31T10:04:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gjestehavna sett fra Jørnsebakken. Servicebygget bærer videre viktige karakateristika fra den nedrevne bensinstasjonen og bidrar til kontinuitet i det arkitektoniske uttrykket.

Innkjørselen etterlater et i dobbelt forstand solid uttrykk. Forhåpentlig vil det ikke virke fullt så massivt når aktivitetsområdet til høyre i bildet er ferdig utstyrt.

Flott utsikt og en fin flate som innbyr til diverse aktiviteter i vannkanten hele året rundt. Forhåpentlig vil gjestehavna og aktivitene her bidra til å trekke opplevelsessøkende til denne delen av sentrum.

WC og andre servicerom ligger på rekke og rad. Men dørene er låst. Skal du på do, må du gå et annet sted. Men alternative toalettmuligheter er ikke lette å oppdrive i denne delen av Drøbak.

Ikke helt ferdig ennå, og restaurantvirksomheten som skal trekke også andre enn båtfolket til området, lar vente på seg.
Men fasilitetene ligger endelig der.
Servicebygget og aktivitetsområdet ser innbydende ut og bør kunne skape rammer for livlig, allsidig aktivitet.
Men styggdyrt er det blitt.
Nesten det dobbelte av hva man først regnet med.
Omlag 40 millioner har det kostet, kan Amta fortelle.
Og nesten 20 millioner i økte utgifter under vegs.
Men det kan kommunen og det lokale næringslivet tjene inn igjen hvis man bare klarer å få havna til å virke etter hensikten.
"Lønnsomheten" er avhengig av stor trafikk av båtfolk som legger igjen penger mens de tar for seg av det Drøbak - og Frogn forøvrig! - har å by på.
Men også av at landevegsturister og en aktiv lokalbefolkning bruker havna og bidrar til å skape liv og rørelse der.
I mange år har denne delen av Drøbak-sentrum vært et nærmest "avfolket" trafikk- og parkeringsområde.
Folk har bodd der, bevares.
Men lite har foregått som har kunnet trekke nysgjerrige på jakt etter opplevelser til området.
Forhåpentlig vil gjestehavna rette på dette.
Men da må den være åpen og inkluderende.
Ikke lukket og avvisende.
Folk som våger seg til denne delen av Drøbak må f.eks. kunne gå på do.
Servicebygget har fine toaletter.
Men dørene er låst.
Den som har behov for å foreta et besøk og prøver å åpne døra, vil derfor få følelsen av å være på et sted hvor han eller hun ikke er velkommen.
Fasilitetene er anlagt for andre.
Ikke for dem.
Noen slike opplevelser, og folk vil sannsynligvis tenke at her er jo alt akkurat som før.
Et påkostet anlegg, båter ved bryggene - og stengte dører.
Har kommunen hørt om betinging?
Både mennesker og dyr lærer av de erfaringene de gjør.
Venn dem til at ingen ting foregår og at alt er stengt, så lærer de snart å holde seg borte.
Derfor:
Lås opp døra til WC'en.
Få overleveringen unnagjort.
Få liv i café-delen.
Og aktiviteter på det forseggjorte landområdet.
Så kan folk begynne å komme.
Det vil bidra til en lenge etterlengtet utvikling i området.
Og avkastning på de 40 millionene som gjestehavna har kostet oss.
For det er vel vi som har betalt?
Så langt?

"Selvvannet" jolle

2011-08-31T09:27:00.007+02:00

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det gror og blomstrer i jolla i Badehusgata selv om sommeren nå er på hell og høsten stunder til.

Jolla i Badehusgata har blomstret frodig denne sommeren.
Og den som har ansvar for planting og stell, har neppe slitt seg ut med vanning.
Vanning har naturen sørget for.
Langt i overkant av hva de fleste av oss setter pris på.
Ja, så mye har det regnet at det vel må ha vært en viss fare for at jolla igjen skulle bli flytende.
Selv har vi tømt underskåler og kar for å redde plantene våre fra drukningsdøden.
Men jolla i Badehusgata går øyensynlig ikke full.
Formodentlig er spunsen - eller bunnventilen - trukket ut. En gang for alle.
Hadde ikke det vært gjort, kunne eieren trolig ha plantet vannliljer og siv og satt ut karper der.
For makan til regnfull sommer kan vi ikke huske å ha hatt.
Er det noen som vet hvor mange milliliter - eller liter - som har lavet ned i løpet av den såkalte varme årstiden, mon tro?

Våte cruiseturister i Drøbak

2011-08-29T15:33:00.007+02:00

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tynnkledde turister uten regntøy trodde formodentlig at det var en sommerlig idyll de skulle besøke, men dessverre strømmet regnet ned i strie strømmer.

Guiden gikk foran med blå paraply, og turistene hastet mot julehuset hvor de forhåpentlig fant både tak over hodet, varme og julegaver til kjente og kjære.

Først ser cruise-turistene Drøbak fra fjorden.
Så setter de seg i busser i hovedstaden for å se sol- og sommerbyen på nært hold.
Busslast på busslast bringer turister fra hele verden til idyllen - hele sommeren.
Men ikke alle er heldige med været og får like mye ut av oppholdet.
Sist lørdag regnet det fra åpen himmel.
Men turistene kom.
Og ble møtt av kystby som regnet gjorde så utrivelig som vel mulig.
Bortsett fra noen lokale politikere og en standhaftig frimarkedsrepresentant som stod ensomme og hutrende under tak i bodene sine, var gatene og torget mennesketomme.
Lokalbefolkningen var ikke å se.
Guiden snakket kort og fort under sin blå paraply for ikke å gjøre oppholdet i regnet lenger enn nødvendig, og de tynnkledde turistene som nok ikke hadde trodd at de skulle få bruk for paraplyer og regnkapper i sommerbyen, fulgte skyndsomt etter mot dørene i julehuset for å komme under tak.
Og innendørs - for å få varme i kalde kropper.
For varmen utendørs var borte med sola.
Riktig hustrig var det.
Da jeg gikk gjennom Badehusgata luktet det umiskjennelig av vedfyring.
Så de innfødte satt nok hjemme og koste seg foran ovnen denne tidlige, våte og kalde høstlørdagen.
Mens turistene travet i samlet flokk gjennom et Drøbak som viste seg fra sin aller mest ugjestmilde side.

Regn og torden

2011-08-27T16:26:00.011+02:00

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Blygrå himmel over blygrå fjord. Regn og torden nærmer seg.

Vestsiden av fjorden har regn allerede.

Sommeren er nok over for denne gang.
Den siste lørdagen i august ble en våt affære.
Jeg rakk å gå fra Skorkeberg til bunnen av Jørnsebakken uten å bli våt.
Men så kom regnet.
Og da jeg gikk under de store trærne i Badehusgata, flerret lynene himmelen og tordenen rullet innover fjorden.
Mens regnet bøttet ned.
Og sprutet opp.
Så jeg ble våt fra tå til topp.
Da jeg ventet for å ta bussen hjem i stedet for å traske i regnet, så jeg at flere delte min skjebne.
Både lokale personer som lengtet i hus, og franske og svenske turister.
Svenskene var egentlig på seminar i Oslo, men hadde tatt seg en liten semästerresa til Drøbak, som de sa.
Det var jo i og for seg en fornuftig tanke, men de kunne avgjort valgt en bedre dag.
Hvis de ville oppleve vår vesle perle ved fjorden.
Lørdag 27. august 2011 passet utvilsomt best til inneaktiviteter.

Våt og grå førvalgslørdag på Drøbak torg

2011-08-27T15:09:00.011+02:00

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På en grå og regnvåt lørdag 14 dager før stemmeseddelen skal leveres - og valgkampen derfor skulle være på det heftigste - hadde de partiene som hadde trosset griseværet, Drøbak torg så å si for seg selv.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Rita Hirsum Lystad, lot seg ikke skremme av regn og torden, men lukket øynene, bet tennene sammen og holdt ut. Skal man bli ordfører, må man stå på.

Amta-journalist Pål Brikt Olsen, samlet valgmedarbeiderne fra de ulike partiene til en "fotosesjon" foran de regnvåte valgbodene. DrøbakNotater tok bilde av journalisten som tok bilde av partirepresentantene.

Arbeider-partiet og SV lokket ikke med valgflesk, men med karameller. AP med røde karameller med islett av grønt - eller svart. SV bød på brune fløtekarameller. Her til høyre. Hvilken symbolsk betydning man nå kan få ut av det.

Regnet strømmet ned, og rett som det var skrallet tordenen over Drøbak mens partiene prøvde å påkalle velgernes oppmerksomhet og interesse fra sine boder på torget.
Men det var ytterst få som hadde våget seg til Drøbak denne grå og våte lørdagen.
Både gatene, havna og torget var så godt som tomme.
Jeg er redd partiene fikk lite igjen for strevet.
Da fikk de trolig flere i tale på kjøpesentre og andre steder hvor de kunne dele ut materiell og få de potensielle velgerne i tale under tak og innenfor fire vegger

Noen lot velgere være velgere
Ikke alle partiene var på plass.
Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre viste mest initiativ og utholdenhet og stilte trofast opp i regnet, men de øvrige partiene som stiller til valg i Frogn, hadde øyensynlig gitt opp på forhånd.
De lot velgere være velgere denne dagen.
Og det kan man i grunnen forstå.
Det var avgjort ikke dagen - og stedet - for politiske overtalelser og diskusjoner.
De få som var ute, hastet av gårde for å komme i ly for regnet så raskt som mulig.
Uteliv innbød været ikke til.

Hos PC-doktoren

2011-08-24T14:50:00.005+02:00

Foto: Kow d.e. 19082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rino Glenne Smedsrud ser vurderende på pasienten som har oppgitt ånden. Skyldes det alderdomssvekkelse?

Da jeg trykte på startknappen, skjedde det ingen ting.
Absolutt ingen ting.
Jeg kjente et snev av panikk.
Alt jeg skulle ha gjort. Alt jeg skulle ha svart på.
Abstinenssymptomene meldte seg ganske snart.
Hva gjør jeg nå?

PC-doktoren
Heldigvis er det hjelp å få.
Ut med alle kablene, PC'en opp i originalesken som jeg har tatt vare på, men håpet at jeg aldri skulle få bruk for - og avgårde til PC Spesialisten AS på Drøbak City.
- Noe er alvorlig galt. Maskinen starter ikke. Startknappen lyser ikke engang. Hva kan det være? Virus? Mekanisk feil? Programfeil?

Batteriet, kanskje?
Rino Glenne tar det hele med ro.
Denne antydningen til panikk har han trolig sett før.
- Vanskelig å si før vi har fått sett nærmere på den og stilt diagnosen. Trolig er det strømtilførselen, eller kanskje batteriet, sier han.
- De siste dagene har jeg måttet stille kalenderen og klokka på ny hver gang jeg har slått på maskinen. Hva forteller det? Spør jeg.
- Da er det nok kanskje batteriet, sier Rino sindig og bærer maskinen inn i den indre delen av lokalet hvor den skal undersøkes og repareres.
Hvis det går.

Raskt gjort
Det blir noen dager å vente.
- I midten av neste uke, kanskje sier Rino, og forbereder oss på flere dager uten vårt viktigste arbeidsredskap.
Men allerede om ettermiddagen ringer han.
- Det var batteriet. Nå starter PC'en og går som den skal igjen, men den er treg. Den trenger rensing.
- Hvor lang tid tar det?
- Vanskelig å si, men det tar noen timer.
- OK. Sett i gang.

Natta til hjelp
Etter å ha stått på natta over har renseprogrammet ryddet opp slik at farten på prosesene er blitt høyere og ventetiden mindre.
Og lørdag morgen er PC'en tilbake der den hører hjemme.
Men ikke tilkoblet.
Det tar imidlertid sønnen i huset seg av.
Han håndterer det forvirrende mengden av kabler og får alt på riktig sted, som om han aldri skulle ha gjort annet.
Og PC'en funker igjen.
Forhåpentlig for godt.
Neste gang det blir trøbbel, må jeg vel kjøpe ny.
Betryggende å tenke på at jeg har Telenor Sikker Lagring.

Solberg-gården i blomsterskrud

2011-08-24T11:43:00.005+02:00

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Maken til blomsterskrud skal man lete lenge etter. Årets verandakasser i Solberg-gården overgår selv tidligere års overdådige blomsterprakt.

Babylon hadde sine hengende hager.
Drøbak har Solberg-gården.
Den som ikke har gått noen skritt opp i Tamburbakken fra Båthavna, og beundret blomsterveggen på Solberg-gården, har ikke sett sommer-Drøbak.
Her er en frodighet og skjønnhet som må gjøre inntrykk på selv den mest blaserte.

Hengende hage
Eierne av Solberg-gården restaurerte på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet den omlag 250 år gamle bygningen, og gjorde den til et staselig midtpunkt i det maritime miljøet i Båthavna.
Siden har de fulgt opp med å gjøre optimalt ut av uteområdet.
Til og med det som vel må karakteriseres som "den skyggefulle nordveggen", er omdannet til en overveldende, hengende hage som blomstrer og forskjønner området - og er til glede for fastboende og forbipasserende - hele sommeren.

Carlsen, Krohg og Skramstad
I følge "Verneforeningen Gamle Drøbak" ble Solberg-gården reist i Drøbaks storhetstid omkring 1760.
En stor del av trelasten til utlandet ble da skipet ut fra Fiskerstranda, og Verneforeningen antar at Christen Carlsen i den forbindelse lot oppføre bygningen som et kombinert bolig- og lagerhus.
Seinere har huset hatt mange eiere.
Fra begynnelsen på 1900-tallet har det vært et rent bolighus.
Som bl.a. har huset kjente personer som malerne Christian Krohg og Ludvig Skramstad.

Reddet huset
I årene etter krigen forfalt huset stadig mer, og i 1970 "stod huset til nedfalls", som Verneforeningen uttrykker det.
I 1978 ble det imidlertid kjøpt av en gruppe unge mennesker som hadde sans for gamle Drøbak og tro på at det ville være mulig å sette huset i brukbar stand etter den lange forfallsperioden.
Mange ristet nok på sine kloke hoder, og beklaget de overoptimistiske, unge kjøperne som investerte penger, tid og arbeidskraft i et så håpløst prosjekt.
Men etter 4 år var huset satt i stand og eierne kunne flytte inn i denne "perlen" av en bygning, som Verneforeningen kaller den.
Og det er ikke for sterkt sagt.
Det kan enhver forvisse seg om ved selvsyn.
Det er bare å ta en tur i Båthavna og en liten spasertur opp i Tamburbakken, så kan man nyte synet av det flotte huset med det imponerende blomsterfloret, på nært hold.

Mange vil se Drøbak

2011-08-18T12:54:00.009+02:00

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Julenisse og turistsjef, Tom Kristiansen, og Heidi Evensen bemanner turistkontoret og hjelper turister slik at de får mest mulig ut av oppholdet her.

En gruppe japanere inntar Båthavna med egen tolk som åpenbart har mye å fortelle. Det kunne vært interessant å vite hva tolken - i blått - sier om vår vesle by og folket her som nok er rimelig eksotiske for de langvegsfarende gjestene.

Tidligere fedevarehandler i Ås, nåværende julenisse og turistsjef i Frogn med sete i Drøbak, Tom Kristiansen, ligger ikke på latsiden.
Sammen med Heidi Evensen styrer han turistkontoret i Båthavna.
- Mange turister om dagen?
- Hele tiden. I dag har vi allerede hatt besøk av grupper med spanjoler, italienere og franskmenn, og klokka er ikke mer enn kvart over ti på formiddagen.
- Hva er det folk vil se, da?
-Først og fremst Julehuset. Det går i christmas, Noël og navidad. Her på turistkontoret skal de ha bilder både av inventaret, veggene med alle oppslagene, oss som jobber her - og av tåtesmukkene som barna sender til julenissen for å vise at de har vokst fra den vanen. Og så får de jo vakre Drøbak med på kjøpet. Kameraene står ikke stille verken inne eller ute.
- Da deler de sikkert opplevelsen med andre når de kommer hjem. Det er fin Drøbaks-reklame.
- Ja, helt opplagt. Når vi først snakker om reklame. Det er kommet en ny video om Drøbak. Den ligger på nettet, sier turistsjefen og taster litt her og der og plutselig trer en rikholdig, levende presentasjon av Drøbak fram på PC'en.
- Og nettstedet heter?
- Ja, nå skal vi se ... Drøbakguiden.no ...
- Den ligger på Norway TV, sier Heidi Evensen og hjelper sjefen ut av knipa.
- Nå kommer det forresten en gruppe japanere, sier hun diskret slik at turistsjefen ikke skal snakke seg helt bort i samtale med lokale personer som ikke trenger omvendelse, men kjenner kommunen og attraksjonene fra før.
Drøbak må presenteres for fremmede som har reist verden rundt for å studere den maleriske kystidyllen som har selve julenissen som turistsjef.
Og for å besøke det merkelige Julehuset som har åpent året rundt. Også midt på sommeren.
Hva heter jul på japansk, mon tro?

Svær redskap i lille Drøbak

2011-08-17T12:20:00.005+02:00

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Lett å ta feil av Båthavna og Gjestehavna. Jimmy Risan leter forgjeves etter Gjestebåthavna.

- Gjestebåthavna - hvor er den? Ikke noe som heter det? Men det står det her!
Sjåfør Jimmy Risan har nettopp tatt en telefon for å finne ut hvor han skal, men ikke blitt klokere av den grunn.
Han vifter med et ark og mener at han skal til gjestebåthavna for å hjelpe til med å legge ut betong på en stor flate.
- Det finnes to båthavner her i sentrum. Båthavna hvor du er nå, og Drøbak gjestehavn lenger syd. Navnelikheten er forvirrende. Du skal nok til gjestehavna som er nyanlagt.
- Ja, her skal det tydeligvis ikke leveres betong, sier Jimmy Risan, og ser ut over Båthavna.
Men hvordan komme videre?
Gatene er smale og svingene krappe i Drøbak, og Jimmy håndterer stor redskap.
- Jeg får snu her og kjøre tilbake samme vegen som jeg kom, så finner jeg det vel, sier Jimmy, og starter opp, snur den svære doningen og kjører bort Havnegata for å dreie opp Carlsebakken og ut Storgata.
Forhåpentlig finner han Gjestehavna.
Som ligger anonym innerst i Hamborgveien og ikke er så lett å finne når man ikke er lokalkjent.
Størsteparten av dem som skal dit, kommer sjøvegen, naturligvis.
Men for dem som kommer landverts, kunne det vært greit med et skilt som viser veg.
Det er jo ikke alle som er lokalkjente.
Eller klarer å holde styr på de forvirrende like begrepene Båthavna og Gjestehavna.
Da blir det lett Gjestebåthavna - og hvor er den?

Østfoldinger bygde gjestehavna

2011-08-13T15:32:00.019+02:00

Foto: Kow d.e. 09082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Journalist Gunnar Fjellengen - som forøvrig er fetter av min kone - intervjuer prosjektleder Kennet Heimseter fra Hærland om istandsettelsen av landdelen av gjestehavna.

Her blir Drøbak og gjestehavna presentert for Indre Østfolds avislesende publikum.

Smaalenenes Avis dekker størstedelen av Indre Østfold.

Da landdelen av gjestehavna skulle bygges, måtte det østfoldinger til.
Firmaet "Askim entreprenør a.s." - som på tross av navnet hører hjemme i Spydeberg - fikk totalentreprisen.
Også underentreprenørene er østfoldfirmaer.

God reklame
Nå har Smaalenes Avis vært i Drøbak og laget reportasje på firmaet og arbeidet det har utført i gjestehavna.
Smaalenenes Avis har storparten av indre Østfold som dekningsområde.
Omtalen av entreprenøren, og den indirekte presentasjonen av Drøbak og gjestehavna for publikum i Indre Østfold, er god reklame.
For Drøbak, for gjestehavna - og for dem som har utført jobben.

Mye Indre Østfold
Av reportasjen framgår det at entreprisen - som altså kun omfatter landdelen av gjestehavna - har beløpt seg til omlag 13 millioner kroner, og har gitt kjærkomment arbeid til mange østfoldinger.
Elektrikerarbeidene er utført av et Rakkestad-firma, ventilasjonsarbeidet av Indre Østfold Ventilasjon og rørleggerjobben av Comfort Spydeberg.
For egen regning legger jeg til at asfaltarbeidet er utført av B & S Asfalt AS fra Sarpsborg.
Sjødelen av gjestehavna har vært ferdig en stund.
Landdelen ble - hvis alt gikk etter planen - ferdig i går, fredag.
Alt skulle derfor nå ligge til rette for en storstilt innvielse med dertil hørende festligheter.

"Eldrebølgen" fra Drøbak vant

2011-08-01T14:03:00.015+02:00

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mannskapet på Drøbak-båten "Eldrebølgen" kunne etter kløktig taktisk seiling til slutt ta bølgen sammen med et entusiastisk lokalt publikum.

Fjorden er fylt av hvite seil, og publikum følger kampen om edelt metall fra moloer og fjæresteiner.

Små bilder: 11-meteren er en elegant båt å se på, men framtidens regattabåt er den øyensynlig ikke. "VM"-arrangementet i Drøbak blir trolig det siste for denne klassen.

Det har vært VM i Drøbak.
I seiling for "11-metere".
En "uortodoks" klasse.
Av 25 deltakende båter var 20 norske.
Så i praksis var det vel nærmest et åpent NM vi ble vitne til.

Sterk Drøbak-innsats
Drøbak stilte med flere deltakere og gjorde seg sterkt gjeldende.
Brødrene Tore og Jan Hammarstrøm med mannskaper vant hver sin seilas i hver sin båt, og Hans Kristian Knudsen og hans crew lå lenge an til å vinne avslutningseilasen, men måtte se seg slått av det sørafrikanske mannskapet på "Race ahead".
Å slå den norske båten var litt av en prestasjon av sørafrikanerne som etter det ryktene forteller, aldri hadde satt sine sjøbein i en "11-meter" før de kom til Drøbak for å delta i VM.

"Eldrebølgen" vant
Seirende ut av konkurransen gikk Drøbaks egen «Eldrebølgen».
De nybakte - om enn riktignok uoffisielle - verdensmesterne er Morten Engelien, Finn Eriksen, Morten Kolflaath og Frogns ordfører, Thore Vestby.
Skjønt, nybakte?
Det er ikke første gang dette mannskapet går til topps i et VM.
De vant også samme klasse for to år siden.

Fin PR for Drøbak
Den offisielle statusen for VM-arrangementet og VM-seieren er noe ekspertene får slåss om.
Uansett var det et arrangement som tente deltakerne, var en fjør i hatten for arrangørene, gledet et til tider tallrikt og entusiastisk publikum og skaffet Drøbak mye verdifull PR.
Samtidig som det var et utmerket markedsføringstiltak for den nye gjestehavna.
Og for seilsporten.
Alt i alt: Et meget vellykket arrangement som viser at Drøbak kan, og derfor bør påta seg flere oppdrag hvor kyststripa og fjorden danner en uforliknelig ramme omkring arrangementet.

Medfølelse i sorgen

2011-07-31T15:42:00.007+02:00

Foto: Kow d.e. 26072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Frogns befolkning skrev sitt navn i protokollen og gav med det uttrykk for sorg og medfølelse.

Også i Drøbak la sørgende ned blomster og tente lys for ofrene for den verste ugjerningen i Norge i manns minne.

I Oslo har sjokkerte og sørgende nordmenn skapt et hav av blomster, lys og hilsner for å vise medfølelse med de rammede og avsky for ugjerningene på Utøya og i regjeringskvartalet.
Sprengningen i Oslo og drapene på AUF-øya i Tyrifjorden krevde 77 menneskeliv.
I tillegg ligger mange fortsatt hardt skadde på sykehus.
De som var direkte berørt - og deres pårørende - vil trolig være merket av disse nidingsverkene så lenge de lever.
Og også vi andre vil bære disse ugjerningene med oss som arr i sjelen i uoverskuelig framtid.
Ja, ikke bare den enkelte av oss, men den norske folkesjelen, dvs. vår kollektive bevissthet, vil bære merke av disse forferdelige - og helt meningsløse! - hendelsene.
I varetekt sitter en ung mann som med overlegg og kaldt blod har drept 77 personer for å "vekke" det norske samfunnet, "forsvare" norske verdier mot innflytelse utenfra og straffe Arbeiderpartiet fordi det fører en politikk han er uenig i.
Stikk i strid med hva ugjerningsmannen har ønsket å oppnå, har folk valgt å solidarisere seg med hverandre og stå sammen i sorgen.
Alle rettenkende mennesker - uansett bakgrunn - føler disse uhyrlige hendelsene som et angrep på Norge - og på seg.
Slik har også folk i Frogn reagert.
Noe navnene i sørgeprotokollen og blomstene og lysene på scenen ved torget er synlige tegn på.

Mye gromt i Båthavna

2011-07-31T11:34:00.006+02:00

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På kjøretøyet skal storfolk kjennes, heter det. Ikke akkurat doninger for hvermann som stod "linet" opp til allmenn beundring på Molo B lørdag.

Mange fine former og mye blank lakk var å skue i Båthavna under Havneblues' markedsdag lørdag.
Både tohjulinger og firehjulinger vakte interesse - og kanskje litt misunnelse - blant motorinteresserte og fartsglade.
Deilige å farte rundt med og nyte sommeren fra når sola skrur opp temperaturen.
Men i regnvær - og når den kalde årstiden kommer, og gradene kryper nedover mot nullpunktet og vel så det, finnes det mer fornuftige "farkoster".
Det får være en trøst for den som må nøye seg med å se - og bruke fantasien.
Men flotte var de.

Kjempefin Drøbak-lørdag

2011-07-30T16:28:00.019+02:00

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk myldret og minglet mellom frimarkedsbodene på Drøbak torg, mens noen søkte svalere omgivelser under trærne i parken foran Julehuset.

Båthavna gav den rette maritime bakgrunnsstemningen til markedsbodene som fylte Havnegata.

Andreas Haugen fra Ski var med pappa på jobb og laget eggerøre til smaksprøver som Meny delte ut med rund hånd sammen med spekemat og potetsalat.

Mange Drøbaksbeboere og gjester så Drøbak fra lufta for helikopteret tok av og landet alt i ett.

Utenfor Tento var det leker og konkurranser for de yngre.

Musikkinteressen var det ikke noe å si på. Midt i den sviende solsteken satt folk og lyttet oppmerksomt og interessert til steelmusikken som fylte Båthavna med sine fengende rytmer.

Den siste lørdagen i juli, ble en sommerdag av de sjeldne.
Drøbak badet i sol, torget var et eneste stort frimarked, Havnegata var full av markedsboder, på molo B var det leker og aktiviteter for de yngre, samt landingsplass for helikopter som lot opplevelseshungrige med stinn lommebok se Drøbak og fjorden fra lufta.
Og ved utløpet av Kroketønna og på plassen ved Skvulpen var det serveringstelt, konsertscene og sitteplasser hvor personer med slitne bein og mødige rygger kunne høre liflig musikk fra energiske musikere som trosset sol og varme for å underholde Drøbaks befolkning og tilreisende gjester.
Det er på slike dager at Drøbak er Drøbak.

Stor suksess - igjen
Det er bare å konstatere: Markedsinnslaget under Havneblues ble en stor suksess.
På ny.
Rammen er unik.
Arrangementet er vel forberedt og godt ivaretatt.
Og: Publikum setter pris på tiltaket og møter opp i betydelig antall.
Men: Var det noen færre boder og "utstillere" enn i fjor?
Nå må ikke Frogns nærings- og forretningsdrivende skusle bort denne muligheten til få publikum i tale.

For forsiktige?
Skulle jeg tillate meg en kritisk ytring, må det være at alt går altfor pent og pyntelig for seg.
Utstillerne står snille, blide og imøtekommende i bodene sine, og snakker høflig med deg hvis du selv tar initiativ til å nærme deg.
Litt freskere tak som oppmerksomhetskrevende utrop og direkte salgsframstøt ville gjøre seg.
Og ikke minst løfter om tilbud. Og røverkjøp.
Og adgang til pruting og kjøpslåing.
Men kjøpmannsstanden i Drøbak er kanskje for urbane og velfriserte til å våge en slik mer utfordrende markensvri på sine salgsframstøt?
Eller hva Drøbak handelstand?

Tøffetoget sparer miljøet i Drøbak

2011-07-30T15:36:00.012+02:00

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tøffetoget sparer miljøet og gjør livet lettere for den som skal ferdes i en av Drøbaks dryge bakker mellom Seiersten og Drøbak.

Bjørn Fredrikson som tidligere sørget for lov og orden i Drøbak, er en av dem som kjører Tøffetoget og ser til at folk kommer trygt fram og tilbake.

Havneblues var heldige med lørdagsværet.
Sola skinte fra en høy, skyfri himmel, og store og små strømmet til Drøbak.
Noen skulle på død og liv ned i det trange, overbefolkede Drøbak sentrum med bilen, men mange parkerte på Seiersten og spaserte ned.
Eller de tok Tøffetoget.
Som kommunen også denne sommeren har leid på travle "utfartsdager" for å hindre bilkaos i Drøbaks gater.
Lørdag under Havneblues-dagene fungerte denne tilbringertjenesten utmerket.
Tydelige skilt anbefalte parkering på Seiersten.
Folk fulgte oppfordringen, satte fra seg bilen og spaserte eller tok Tøffetoget ned.
Vi - som selv ikke er av de yngste - delte togreisen med medreisende i alle aldre. Både fram og tilbake.
Og folk strakte seg langt for at alle skulle komme med.
På veg fra Drøbak tilbrakte en mann i "nabokupeen" kjøreturen med en sammenslått rullestol i fanget.
Og det var ikke han som var avhengig av stolen.
Han var bare ekstremt velvillig.
Lettere oppgitt gav han uttrykk for at toget burde hatt en tilhenger for rullestoler, barnevogner o.l.
Det er egentlig en god idé, togeier Eddy.
Hermed er den overbrakt.
Gratis og franko.

Turistguide

2011-07-22T10:54:00.012+02:00

Foto: Kow d.e. 18072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Til hjelp for turister - og stedets handelsstand.

Jeg har vært i Fjällbacka.
Et idyllisk sted på Sveriges vestkyst.
Udødeliggjort gjennom Camilla Läckbergs krimbøker.
Stedet er større, men har ellers mange likhetstrekk med Drøbak.
Bl.a. beliggenheten ved vannkanten, og det at de handlende der trolig skal leve hele året på det de tjener i turissesongen.
Så gjør de da også noe for å hjelpe turistene til å finne fram til forretningene.
Det burde også Drøbak gjøre.
På Drøbak torg står det en søyle med vegvisere. Til noen gallerier m.m.
Den har ikke plass til alle.
Og forretningene har ikke fått plass der.
I Fjällbacka har de løst det problemet ved å sette opp en guide som viser hvor forretningene er å finne.
Ikke tar den særlig plass. Og ikke er den skjemmende.
Derimot er den nyttig. For turistene og for handelsstanden.
En slik burde også Drøbak ha.
Sentralt plassert ved torget.
Så kunne det kanskje også bli plass til en pil til severdigheter som er en del av opplevelsen Drøbak, men ikke ligger i sentrum.
Idéen er hermed overlevert.

Ødeleggelsen rundt Bankløkka fullendt

2011-07-08T17:48:00.024+02:00

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

02.07.2011: Aléen langs Kirkegata og trærne i Wienerbrødskjæringa er borte. Bankløkka ligger ribbet tilbake. Ribbet for en vesentlig miljøkvalitet er også kommunens befolkning og de mange turistene som besøker stedet for å oppleve Drøbaks miljø og sjarm.

Alléen skulle felles og fornyes, hette det. Men de friske, fine trærne i Wienerbrødskjæringa gikk med i dragsuget. Pytt, pytt. Hva teller vel en pølse i slaktetida.

Stubbene lyver ikke. Her stod det et friskt og levende tre som vi kunne hatt glede av i generasjoner framover. Men ned skulle de alle sammen. Friske som syke.

T.v.: Sissel Vaage som bor i Kirkegata og var nabo til alléen, har gitt uttrykk for sin forargelse ved å sette opp en "verbal nidstang" på husveggen.

T.h.: Alléen gav ikke bare skygge på solvarme dager, dempet trafikkstøy og -støv og var en fryd for øyet. Den - og trærne i Wienerbrødskjæringa - skjulte også
noe av det mer skjemmende som tidligere generasjoner av politikere har utsatt Drøbak sentrum for.

Begge bilder: Slik så det ut etter første omgang med flatehogst mellom Kirkegata og Bankløkka. Goldt og øde og en rekke friske stubber som fortalte om det meningsløse, offentlige hærverket. Da kunne politikerne besinnet seg, men de valgte å lukke øynene og la det stå til.

Nedgravd i stien i allén ligger det kabler og rør. Når dette skal repareres, graves det, og røttene til trærne i allén kuttes nådeløst over. Ikke til å undres over at noen av trærne lider.

Det skal bli så fint rundt Bankløkka, hevdes det.
Når de gamle, mektige, imponerende - og verneverdige! - trærne mot Kirkegata og Wienerbrødskjæringa, nå er kuttet ned og fjernet, skal området gjøres klar for nyplanting.
Da får vi trær som er like gamle og like store.
Ikke alders- og størrelsesforskjell og individuell utforming slik det var før.
Det virket jo så rotete og uordentlig!
Nå skal det bli orden.

Mange påkjenninger
Det skal bli spennende å se.
Om de unge trærne får stå i fred for personer med overskudd av ødeleggelseslyst.
Om de tåler trafikken. Dvs. eksos og kanskje en dose vegsalt i ny og ne.
Om de tåler snømøking og snøfonner.
Om de får omgivelser og jordsmonn som gir dem nok fuktighet og næring. Asfalt er ikke det gunstigste naboskap for trær i etableringsfasen.
Om de tåler å få røttene kutter over når rør og ledninger som ligger i stien i allén, skal repareres.

Unødvendige utgifter
Men før trær kan plantes, må plantestedene ryddes.
Stubber må freses og gamle røtter tas opp.
Det er en formiddabel jobb.
Som koster "flesk" i form av penger og arbeidsinnsats.
Arbeid og omkostninger som ville vært totalt unødvendige - eller i alle fall ville hatt et langt mindre omfang - dersom de friske trærne hadde fått stå, mens de "farlige" ble skiftet ut.
Bortkastede ressurser som kunne vært anvendt langt bedre på de mange viktige oppgavene som Frogn kommune har problemer med å finansiere.

Miljøet skadelidende
Dertil kommer de tapte miljøkvalitetene.
Det mest iøyenfallende er det ødelagte synsinntrykket.
M.a.o. den reduserte trivselen.
Men også fjerningen av grunnlaget for et aktivt, levende biomangfold, og den reduserte dempingseffekten på ulempene som følger av svevestøv og avgasser etter biltrafikken og ovnsfyringen, er følbare negative mangler ved den meningsløse nedhoggingen.
Som det politiske flertallet alene - og ikke en eller annen anonym "arboretist" - har det hele og fulle ansvaret for.
Om et par måneder er det valg.
Kommunevalg.

Hageavfallet flyter over

2011-07-08T16:39:00.005+02:00

Foto: Kow d.e. 05072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ganske full og nesten uframkommelig.

Når folk ikke kommer til der hageavfallet skal losses, tømmer de det der det passer seg. F.eks. i kanten mot Skanseveien.

Når folk har ferie, tar de et ekstra tak i hagen.
Det blir det hageavfall av.
Men i ferietiden holder ikke kommunen unna på hageavfallsplassen på Ottarsrud.
Tirsdag i denne uka var det f. eks. nesten uråd å komme fram uten å måtte kjøre over ugress, kvist og greiner.
Sjansen for å få ripet opp bilen var stor.
Det er selvfølgelig ubeleilig at hageavfall må kvernes og kompostmasse kjøres bort i den perioden da de ansatte skulle ha ferie.
Men paradoksalt nok er det akkurat da publikum som mest trenger å bli kvitt hageavfallet sitt.
Å stenge gropa i "ferietiden" er ingen god løsning.
Da havner avfallet andre steder.
Hageavfall - og kompost - er en ressurs.
Muligheten til å deponere slikt avfall på en trygg og grei måte, er dessuten miljøarbeid på sitt beste.
Kommunen bør derfor sørge for at Ottarsrud-gropa er betjent og framkommelig til enhver tid.
Ikke minst når folk har ferie - og tid til å ta igjen det forsømte i hagen.

Bilene tok tilbake Torggata

2011-07-03T15:49:00.009+02:00

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Gleden over Norges minste gågate ble kort. Lørdag var gatestubben igjen overtatt av bilene.

- For farlig, hevder busselskapet og andre "harde trafikkanter".
- Hindrer adgang til våre forretninger, sier visstnok noen av de forretningsdrivende i Torggata.
Og atter andre - som har butikk andre steder i sentrum, mener - etter det ryktene sier - at gågateprosjektet gir dem som holder til i den bilfrie gatestubben, urettmessige fordeler.

Mer omsetning
Dermed har Drøbak sentrum mistet et miljøskapende tiltak, som på litt lengre sikt kunne skapt økt tilstrømning og dermed flere kunder og mer omsetning for noen og enhver.
Også for dem som ikke ligger i gågata eller i dens umiddelbare nærhet.
Handelstanden i Drøbak skal nesten uten unntak leve på det den klarer å tjene i noen hektiske sommeruker.
Alle som ønsker et levende sentrum, bør derfor se på handelen med blide øyne.
Og bidra til at forholdene legges best mulig til rette.

Trafikkfarlig?
Hva er så farlig ved at det ikke er biltrafikk i Torggata noen timer hver lørdag i sommerhalvåret?
"Nestenulykker" snakker busselskapet om.
Hvor?
I Lindtruppen/Niels Carlsensgata? Eller ved torget?
Fotgjengere vil alltid representere en utfordring for bilistene i Drøbak. Ikke minst for tungtrafikken, som bussene tilhører.
Kjøring i Drøbak krever forsiktighet. Ikke minst lørdag formiddag.
Det gjelder enten det er lov å kjøre i Torggata eller ikke.
Nestenulykker skjer like gjerne i Niels Carlsens gate eller i Storgata, som noe annet sted.

Om Hospitalet
Bussene bør kjøre om Hospitalet.
Enten de kommer via Grande eller ned Lindtruppen. Eller skal tilbake fra Lehmannsbrygga og ut av Drøbak igjen en av disse vegene.
Rutetabellene som er slått opp ved Hospitalet, gjelder "mandag-fredag".
Men denne traseen som er den trafikkmessig sikreste, og som dessuten er den beste for publikum, bør bussene bruke hver dag.
Helg som søkn. Vinter som sommer.

Ikke bare uteservering
Gågater har en tendens til å bli arealer for uteservering.
Det bør ikke Torggata bli.
Noen bord og stoler på fortauet og i vegbanen bør vi tåle når gata er forbeholdt de gående, men publikum bør ikke få følelsen av at det tråkker på tallerkenen eller i glasset til folk.
At det er en restaurant det beveger seg i.

Tenk en gang til
Det er ingen skam å snu. En gang til.
Analysér innvendingene.
Avvis de unødvendige og utidige.
Og vei de tungtveiende argumentene opp mot fordelene ved å utelukke bilene noen timer én gang i uka.
Bl. a. behovet for å gjøre sentrum så trivelig og attraktivt at folk kommer, får anledning til å dele idyllen med oss - og legger igjen nok penger til at Drøbak kan overleve som handelssentrum.
Alternativet er formodentlig at gamle Drøbak i stadig større utstrekning privatiseres og utvikler seg til et eksklusivt boområde.
Vi ser allerede tendenser.
Vær for en gans skyld føre var.

Grå, grønn eller svart?

2011-07-02T18:31:00.008+02:00

Illustrasjoner fra Follo Rens nettsider.

Follo Ren skal innføre nytt renovasjonssystem. Bl.a. skal sekkestativene byttes ut med trillbare plasbeholdere. Men hvilken farge skal beholderne ha?

Du kan være med å avgjøre fargen på avfallsdunkene. Her er alternativene.

På Follo Rens nettsider kan du nå stemme over hvilken farge de framtidige søppeldunkene skal ha.
Fargevalget er ikke likegyldig.
Avfallsdunkene vil utgjøre et markant innslag i nærmiljøet i årevis framover.
Klikk deg inn og stem på den mest diskré og miljøvennlige fargen.

Grått mest populært
Inn til lørdag kveld var det avgitt 1456 stemmer.
Om det betyr at 1456 personer har stemt, er usikkert da det er mulig å stemme flere ganger.
Mer enn halvparten av stemmene - nærmere bestemt 807 stemmer eller 55 prosent - var avgitt for det grå alternativet.

Beholdere fra Follo Ren
Når den nye ordningen trer i kraft, får alle husstander utdelt beholdere fra Follo Ren.
Standardløsningen for eneboliger er 2 beholdere à 240 liter. En beholder skal brukes til papir og papp og den andre til restavfall inkludert plast- og matavfall.
Restavfalldunken vil bli tømt hver 14 dag.
Papirdunken månedlig.
Glass og metallemballasje og klær skal man fortsatt kunne levere på såkalte "returpunkter" som i dag.
Selv om Frogn ikke er den kommunen som ligger først i løypa, vil du kunne ha nytte av å gå inn på nettsidene deres for å orientere deg.
Bruk lenken ovenfor.

Pen steketorsk ved Sjøtorget

2011-07-02T13:16:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Aleksej har fått fisk og kan smile fornøyd til fotografen.

Andrei kan også konstatere at heller ikke han er uten fiskelykke.

Her er beviset på at fjorden ikke er tom for fisk. Pen steketorsk tatt like utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Har du fått fisk?
- Ja, torsk, svarer Aleksej på godt norsk og nikker i retning av kompisen, Andrei, som sitter noen meter lenger borte og fisker med to stenger samtidig som han overvåker bøtta som inneholder dagens fangst.
- Polsk?
- Russer, svarer Aleksej som bor i Oppegaard, men jobber i Frogn.
Hvor han har vært ofte, og som han kjenner godt.
Derfor vet han at Sjøtorget er et utmerket sted å fiske fra. Det er sjelden han drar derfra uten fangst.
- Du kjører fram og tilbake mellom Oppegaard og Drøbak på jobb hver dag, og når du endelig har fri, kjører du samme vegen for å fiske? Det er da en voldsom fiskeinteresse.
Og det må Aleksej medgi.
Han fisker for sportens skyld - og for matens.
For både han og kompisen, Andrei, får virkelig matfisk rett utenfor bryggekanten på Sjøtorget.
Flere pene steketorsk viser at optimismen - som har manifestert seg i medbrakt bøtte til å ha fangsten i - ikke har vært overdrevet og ubegrunnet.
Uansett hva som påstås, fins det faktisk fisk i fjorden.
Det er innholdet i bøtta til Aleksej og Andrei et ugjendrivelig bevis på.
Nå er det bare å komme seg hjem og få fisken i stekepanna mens den ennå er fersk og fin.
Nystekt torsk som krøller seg i panna ...
Nam. Nam.

Der trær er kultur

2011-07-01T14:21:00.011+02:00

Foto: Kow d.e. 30062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Eksempel på allé som høyst sannsynlig ville vært felt for sikkerhets skyld dersom den hadde ligget i Drøbak.

Og her er nok et eksempel. Alléen går fra østporten til vestporten på Hafslund hovedgård, med opphold på gårdsplassen foran hovedbygningen. Alléen bidrar til å gi parken og hele hovedgården karakter. Ingen ville drømme om å drive flatehogst her.

Denne skulpturen har naturen laget. Ingen klåfingret forståsegpåer har sluppet til med dårlige faglige råd. Motorsaga har fått hvile. De gamle trærne er historie, natur - og kultur.

Trær som dette ville ikke hatt store sjansen i Drøbak, men i den ærverdige Hafslund-parken har de sin kulturelle verdi - og skjønnhet. Noe både det jevne publikum, de ansvarlige for parken - og miljø- og kulturorienterte biologer og andre ekte eksperter - setter pris på.

For ikke å snakke om dette treet. Nederst ved rota kan man se tvers igjennom stammen. Heldigvis har man ikke spurt rabiate "kutt-ned-og-plant-nytt-biologer" om råd. Derfor står treet der. Til stor glede for voksne som gleder seg over naturens luner og rariteter og for unger som gjerne vil leke i stammen og bli fotografert mens de står inne i treet.

I Sarpsborg ligger en av landets fineste herregårder.
Hafslund hovedgård som ligger like ved Sarpefossen, er en herrskaplig murbygning omgitt av en praktfull park.
Stedet har en unik historie.
En gang i tiden var Hafslund det største jordegodset i landet.

Skole og lekeplass
Jeg kjenner parken godt.
Barndomhjemmet mitt ligger noen hundre meter unna, og gården med driftsbygningene, dyra og parken var vårt leke- og aktivitetsområde.
I 1944-45 hadde tyskerne okkupert Hafslund skole.
Da holdt skolen til i hovedbygningen på godset inntil freden kom og skolen igjen kunne ta i mot elever.
Jeg har altså gått på skolen på godset og hatt parken som lekeplass.

Kulturell kapital
Jeg har en forkjærlighet for trær.
Hafslund-parken har lært meg hvilken kulturell kapital trær - og ikke minst gamle trær - representerer.
De som gjennom århundrene har stelt denne parken, har tatt vare på den miljøkapitalen trærne representerer, slik at verdien har forrentet seg og gitt stadig større kulturell og opplevelsesmessig avkastning år etter år.
Hafslund-parken er resultat av trepleie på det aller beste.
Her har noen og enhver noe å lære.
Ikke minst politikerne i Frogn.
For her har ingen selvutnevnte eksperter som nok har kunnskap, men dårlig med sunt skjønn, fått lov til å dømme gamle, kulturbærende trær fra livet.
Og har noen gitt råd om felling og fornyelse, har ingen hørt på dem.
Takk og pris.

Sterkt å bebreide
Nedkuttingen av trærne rundt Bankløkka, skjærer meg i hjertet.
Fellingen var en ugjerning.
En faglig bommert.
Som ikke bare vi som bor her i dag, men minst et par generasjoner nye Frogn- og Drøbak-borgere må lide for.
Fellingen var unødvendig.
Den var uriktig.
Den har forringet miljøet i Drøbak.
Og den var et uforholdsmessig inngrep i vernemiljøet.
Altså et overgrep.
Skaden er skjedd.
De som bidro til at fadesen kunne skje, er sterkt å bebreide.

Ny brann i Oslofjortunnelen

2011-06-23T17:24:00.018+02:00

Brannbilen på veg ut av tunnelen etter nok en utrykning i forbindelse med at et vogntog har tatt fyr.

Bergningsetatene rykket mannsterkt inn og evakuerte de vel 30 personene som befant seg mer eller mindre hjelpeløse i røyk, gass og mørke inne i tunnelen .

Redningsmannskapene drøfter situasjonen.

Varabrannsjef Johan Stokkeland fastslo over for NRK 1 at alle var reddet ut av tunnelen.

Riksmediene var på plass og brakte nyheten ut til det store publikum som nok ikke føler seg fristet til å benytte tunnelen etter enda en dramatisk brann.

Så er det skjedd igjen.
En bil har tatt fyr i Oslofjord-tunnelen.
Også denne gangen er det et vogntog som har forårsaket betydelig røyk- og gassutvikling og skapt en dramatisk situasjon for de bilistene som var så uheldige å befinne seg inne i tunnelen samtidig med den brennende bilen.
Mer enn 30 personer ble evakuert.
Flere ble brakt til sykehus.
Om noen får varige skader, er foreløpig uvisst.

Sikkerheten ikke god nok
Oslofjordtunnelen lider av åpenbare svakheter, og før eller siden kommer noen til å komme alvorlig til skade.
Tunnelen er dyp og har bratte stigninger - i begge ender.
Ideelt sett burde tunnelløpet vært lengre og slakere.
Årsaken til at den aktuelle bilen tok fyr, er ukjent, men det vil ikke komme som noen stor overraskelse dersom varmgang i bremsesystemet på ulykkesbilen er årsak til brannen.
Tunnelen mangler avlastnings- og rømmingsveger.
Den burde hatt to parallelle, separate løp med tverrforbindelser som i en kritisk situasjon ville gjøre det mulig for biler og fotgjengere å komme bort fra røyk og gass og ut i frisk luft.

Avtrekket effektivt nok?
En tunnel med så stor høydeforskjell fra bunn til utgang virker som en skorstein.
Det er grunn til å spørre om avtrekkssystemet er sterkt og effektivt nok og om utskiftingen av luft skjer hurtig nok.
Klarer ventilasjonsanlegget å tømme tunnelen for røyk og gass så raskt at bilister som har biler som fortsatt er kjørbare, kan se å kjøre ut av tunnelen?
Erfaringene tyder på det motsatte.
Og hvilken sjanse har bilister som har havarert, og som derfor må ta beina fatt, til å ta seg velberget ut av den 7 kilometer lange tunnelen?
Fra midten og ut er det 3,5 kilometer. Hvor lang tid tar det å gå denne strekningen - eller deler av den - i røyk og gass?
Tunnelen er 134 meter under havet på det dypeste, og har 7 % stigning. Hvor langt kommer eldre, syke og barn før de er forgiftet eller kvalt?

Tilflukts- og rømmingsmuligheter
Jeg har kjørt tunnelen flere ganger, og har i forbifarten prøvd å orientere meg om tilflukts- og rømmingsmuligheter i tilfelle noe skulle skje.
Jeg er likevel usikker på - eller rettere sagt: jeg har ikke klart å finne ut - om det finnes tilgjengelige tilfluktslommer under vegs hvor røyk og gass kan stenges ute, og hvor varmen fra en brann ikke når inn?
Å bygge en ettløps tunnel på nesten tre kvart mils lengde, er å gamble med trafikkantenes sikkerhet.
Til nå har man sett at rømming ved brann og mindre trafikkuhell byr på store problemer og setter så vel trafikkantenes som redningsmannskapenes sikkerhet på spill.
Hvordan vil det gå den dagen da en større kollisjon skjer midt i rushtrafikken, de to kjørebanene er fulle av biler som det ikke er plass til å flytte på, og utryknings- og redningsmannskane ikke kommer seg inn til ulykkesstedet for å gi hjelp?

To løp nødvendig
At tunnelen under fjorden burde hatt to løp, kan det ikke råde tvil om.
Det burde ansvarlige myndigheter forstått fra første stund.
To løp burde vært med i kalkylene da kostnadene ved tunnel ble holdt opp mot kostnadene, fordelene og ulempene ved å bygge bru over fjorden.
Ettløpstunnelen er formodentlig planlagt og dimensjonert mer ut fra økonomiske betraktninger enn ut fra hensynet til trafikkavvikling og sikkerhet.

Stengt for vogntog
Etter som de største og mest alvorlige ulykkene i tunnelen er forårsaket av vogntog som ikke klarer påkjenningen i de bratte bakkene i tunnelløpet, vil tunnelen bli stengt for vogntog og annen tungtrafikk til sikkerhetsforholdene er nærmere avklart, uttaler vegmyndighetene.
Det er vel og bra som et midlertidig tiltak.
Men ikke nok.
Også mindre biler kan forulykke.
Det skal langt mer gjennomgripende utbedringer til.
Kortsiktige - og ikke minst langsiktige.

To løp
Hvis noen på forhånd hadde gitt uttrykk for at slike dramatiske uhell som dem vi nå har opplevd, skulle kunne skje, hadde vedkommende neppe blitt tatt alvorlig, men ganske sikkert blitt beskyldt for å dramatisere faremomentene og skremme det kjørende publikum unødig.
Nå har det skjedd to bilbranner med alvorlige og skremmende følger i løpet av tre måneder.
Forklaringer - og bortforklaringer! - har ingen verdi.
Å ha en tunnel som ikke kan brukes av tungtrafikken, er heller ikke tilfredsstillende.
Myndighetene bør derfor først som sist utrede de praktiske, tekniske og økonomiske mulighetene for å lage et parallelt tunneløp med slakere stigning og med forbindelser til det opprinnelige løpet for å muliggjøre rask og effektiv trafikkavvikling og rømming når ulykker skjer.
For ulykker vil skje.
Det burde planleggerne forstått allerede i første omgang.
Og bygd tunnelen der etter.
Enda godt at overvåkingssystemet ble etablert.
Mot "ekspertisens" råd.
Nå gjelder det at myndighetene går til roten av problemet.
Flikking er ingen tjent med.

Drueranken lever

2011-06-19T13:03:00.011+02:00

Slik så ranken ut 22. mai. Ikke like sprek som i fjor, men fortsatt i live.

Og slik var den 18. juni - altså en måned senere. Med tydelig tilvekst.

Vinteren var hard.
Langvarig barfrost tok knekken på mange planter.
Men drueranken i veggen utenfor Café Teskje i Niels Carlsens gate klarte påkjenningene.
Enda så grunt den står.
Litt medtatt er den riktignok, og de "greinene", som bar druer i fjor, ser ut til å være frosset i hjel.
Men rota og planta som sådan er tydelig i live.
- Ja, Benjamin, er tydelig stolt av at vinstokken fortsatt lever, sier Winniefred Galvan som har det travelt med å få to langpanner med foccacia i ovnen slik at brødene er klare til kundene kommer.
Den som driver et spisested og galleri kan ikke ligge på latsiden.
Om det blir modne druer i år gjenstår å se.
Men Café Teskje har mye annet å by på.
Både ute og inne.
Her er forresten lenke til nettsidene til kaféen.
I tilfelle du skulle ha lyst til å titte nærmere på hva familien Galvan har på menyen.
Et besøk i Drøbak er aldri bortkastet.

Heia, Borgen!

2011-06-19T12:25:00.005+02:00

DFI gikk på en smell mot Borgen på Mobakken i Sarpsborg.
Nyopprykkede Borgen, som kjemper for å unngå sisteplassen på tabellen og umiddelbart nedrykk, slo tabellener DFI.
Det må man kunne kalle oddsbombe.

Både DFI og Borgen
For meg var det vanskelig å vite "hvilket bein jeg skulle stå på".
Jeg har bodd i Drøbak i 36 år og er selvfølgelig DFI-patriot.
På den annen side er jeg født på Borgen og evigvarende og uforbeholden Borgen-tilhenger.
Og ikke nok med det.
Faren min, Rolf Marius Winther, var med og stiftet Borgen IL, og var med i klubbens første styre i 1927.
Da var han 19 år gammel.
Broren min, Per, og hans sønn, Svein Cato, har vært formenn i Borgen, og Per er æresmedlem der - pluss at han har spilt en meget lang rekke A-kamper for laget.
Også andre nære familiemedlemmer har kjempet for Borgens ære i brun trøye på Mobakken.
Hvor opprykkskandidat DFI nå altså gikk på en smell.

Ingen tårer
DFI må unnskylde at jeg ikke gråter - selv om jeg beklager tapte poeng, og håper at DFI rykker opp ved sesongens slutt!
Men akkurat mot Borgen synes jeg at tap er på sin plass og til å leve med.
Bidrar seieren over DFI til at Borgen berger plassen i 3. divisjon, tar jeg DFIs poengtap med lett hjerte.
For DFI kommer sterkere tilbake.
Det er jeg ikke i tvil om.
Og: Kanskje trengte laget fra badebyen litt motgang for å holde engasjementet og dampen oppe? Den motgangen fikk det på Mobakken.

Mobakken
Offisielt heter Borgens hjemmearena Borgen-banen.
Men lokalt og historisk heter den Mobakken.
Med all sansynlighet var jordet der banen ligger, opprinnelig "tilleggsjord" for dem som bodde i de røde, lave, enetasjes arbeiderboligene Hafslundsmoen, eller Mobrakkene som de ble kalt.
De to brakkene lå vis a vis banen.
Der flyttet min og min kones felles forfader Andreas Christiansen fra Grasto inn med tre barn i 1848, eller der omkring, etter at han var blitt enkemann.
Ett av barna var min tippoldemor Bolette Andreasdatter Grasto.
Et annet var min kones oldefar, Halvor Andreassen Grasto.
Som man forstår er min tilknytning til Borgen og Mobakken solid og grunnfestet.
Tapet på Mobakken er synd for DFI, selvfølgelig.
Og jeg er DFI-patriot.
Men jeg ber om tilgivelse for at jeg akkurat i dette tilfellet av historiske og nostalgiske grunner holder på motstanderen.
Heia, Borgen!

Krakken i Buggen

2011-06-09T12:48:00.007+02:00

Det står en værslitt benk i Buggen. Takk og lov.

Drøbak har mange og bratte bakker.
De største utfordringene for mødige underekstremiteter byr nok Buggebakken, eller "Buggen", på.
Spesielt for folk som har lagt ungdommen bak seg.
Men se om ikke et omtenksomt menneske med empati og omsorg for sine medmennesker, har plassert en krakk midt i bakken.
Slik at "gamlinger" i alle aldre kan sette seg, ta en pust i bakken, og gjenvinne krefter og pågangsmot før de gir seg i kast med den siste stigningen opp mot Engenehøy og Seiersten.
Eller er det kanskje kommunen som har tenkt på sine ikke helt unge innvånere, og satt ut en værslitt, men absolutt brukbar benk som en hjelp i nøden?
Skjønt, krakken virker ikke kommunal - for å si det sånn.
Men det burde den kanskje vært?
Og ikke ville det vært dumt med en kommunal krakk eller to i flere av Drøbaks og Frogns drygeste bakker.
Noe å tenke på?

Gågate

2011-06-05T10:39:00.005+02:00

Generalprøven på verdens korteste gå-og-sitte-gate var meget vellykket.

Enkelte handlende i Drøbak har tatt til orde for å gjøre Torggata til "gågate" på utvalgte dager.
I går fikk de anledning til å vise hvordan det kan arte seg.
Den trafikken som hadde noe nede i Drøbak å gjøre denne dagen, måtte kjøre omvegen om Niels Carlsensgata, Kirkegata opp forbi torget og bort Storgata.
Det var neppe noe stort problem.
De som ikke hadde noe nødvendig ærend i Drøbak, måtte kjøre samme vegen. Ble de irriterte, hadde de seg selv å takke.
Trafikken til og fra Bankløkka gikk uhindret - med forbehold om behov for ekstra årvåkenhet ved Bankhjørnet.
Men årsåkenhet bør sjåførene alltid vise i Drøbak som fikk sin infrastuktur før bilen trengte seg inn og krevde framkommelighet.
Folk som kunne gå uhindret eller sette seg ned og nyte en forfriskning utenfor "Klynderud-bua", så ut til å sette pris på tiltaket.
Noen var sikkert bare så måtelig fornøyd, men alt i alt tilsier vel erfaringene fra i går at dette kan - og bør! - gjentas.
Ikke som en permanent ordning.
Men noen lørdager - og andre dager - i beste sommertid.
Tiltaket bidrar til å gjøre Drøbak enda mer "drøbaksk".
Det trekker besøkende.
Og gleder oss fastboende.
I alle fall mange av oss.
Og når det gjelder de som ikke er begeistret, så får vi trøste oss med at det som er nytt ofte møter motstand til å begynne med, men vinner seg etter hvert som man blir vant med det.
Derfor: Gjenta "forsøket".
Men det er ikke nok å stenge.
Det må foregå noe der også.
F. eks. at butikkene flytter ut på gata.
Rett og slett at gågata supplerer torget som handels og møteplass.

Eksotisk i Drøbak

2011-06-05T09:49:00.010+02:00

En "Duft av sommer" var det kanskje ikke, men en "doft av den stora världen" var det utvilsomt i Torggata lørdag. Disse damene f. eks. var godt synlige i sine fine nasjonaldrakter.

Små bilder: Torggata var kranset med markenstelt hvor representanter fra fremmede kulturer fikk presentere nasjonal mat og nasjonale kledebon for kunnskapstørste og smaksvillige Drøbaksfolk og Frogninger forøvrig.

Drøbak viste seg fra sin aller beste side i går. Strålende vær og litt av hvert å oppleve.
Torggata var for anledning gjort til gågate kranset med markeds-"boder" hvor man kunne se fremmedkulturelle nasjonaldrakter, høre fremmede tungemål - og smake på delikate matretter fra ulike land og verdensdeler.
Og folk lot seg ikke be to ganger.
Da DrøbakNotater dukket opp ved 12-tiden var det allerede tomt på flere fat, men de indiske lekkerhetene fikk vi da med oss. Både frityrstekte boller og sukkermettet bakverk som smakte herlig, men kanskje ikke var direkte sunt for den som ikke har kontroll på blodsukkeret.
Hyggelig var det i alle fall.
Folk så fornøyde ut, og sola varmet.
En riktig Drøbak-lørdag var det.
Sånne vil vi ha flere av.

Utdrikningslag i sentrum

2011-06-05T09:14:00.006+02:00

Ingrid Thirud delte ut klemmer i øst og vest.

Den vordende brud og venninnene la ikke skjul på hvilket ærend de var ute i. Den gifteferdige var "stæsjet" opp med boa, og ternene hadde spesiallagde T-skjorter i anledning dagen.

Ingrid Thirud skal smis i hymens lenger.
Men først skal hun drikkes ut.
Og foreta et vågalt stunt.
Midt i mylderet på Drøbak torg på en solrik lørdag med masse mennesker, gikk den vordende bruden rundt og klemte folk.
Gamle og unge - og personer av alle kjønn - fikk en heftig omfavnelse. Eller flere.
Ingen så ut til å ha noe i mot det.
Folk var med på notene - enten de var opptatt med å studere velbrukte gjenstander på frimarkedsbodene på torget, eller nøt en matbit eller et glass med leskende øl på uteserveringen i sola ved Det gamle Bageri.
Den vordende bruden selv så ikke ut til å være den som hadde minst glede av det hele.
For ikke å snakke om "arrangørene" - den medbrakte heiagjengen av nærstående venninner - som lett tilbaketrukket, men likevel godt synlig, applauderte klemmeren til stadig dristigere framstøt.
Et uhøytidelig og forfriskende innslag i bybildet.
DrøbakNotater gratulerer på forhånd med brylluppet som finner sted i juli og ønsker brudeparet et langt og rikt samliv.
Kjedelig ser det ikke ut til å bli.

Bil med promille

2011-05-29T06:41:00.005+02:00

En fyr fra halvøya er tatt for å kjøre bil med promille, forteller Amta.
Bil med promille?
Den gikk vel på et eller annet alkoholholdig drivstoff, da.
Så det er ikke tillatt det, altså?
Jeg trodde at alternativt drivstoff nettopp var i skuddet jeg.

Har du mistet proppen?

2011-05-22T17:25:00.005+02:00

Savner du denne dingsen? Da bør du lese denne notisen.

Jeg sier det med en gang: Jeg har ikke noe særlig greie på moderne mobilteknologi.
Men tar jeg ikke helt feil, så har jeg funnet en sånn propp som mobiltelefonistene har i øret når de går alene og snakker høyt som om de skulle være flere sammen.
Eller kanskje lytter folk til musikk ved hjelp av denne dingsen?
Ikke vet jeg.
Men jeg vet hvor du kan finne den. Hvis den altså er din. Og du savner den.
Den henger i et tre på Bankløkka!
Joda, du leste riktig.
På en grein like til høyre for Uff-containerne - og mellom containerne og det første parkeringsfeltet - der henger den.
Det er ikke jeg som har hengt den der. Opprinnelig.
Det har noen andre gjort.
Men jeg fikk øye på den og tenkte at en slik dings er sikkert dyr og dypt savnet, så jeg vil si i fra.
Og så hengte jeg den så folk kan se den.
Slik at eieren får en sjanse til å bli gjenforent med høreproppen sin - eller hva nå dingsen måtte hete blant de innvidde.
Uansett synd at en slik fin sak skal bli hengende der fånyttes eller havne på bakken og bli ødelagt.
Så bidra til at den kommer tilbake i rette hender.
Eller rette øre, burde jeg vel si.
Og har du lyst på den - selv om den ikke er din - vel, så er det trolig bedre at den kommer til nytte, enn at den forblir der den er.
Unyttig og med fare for å bli ødelagt.
Så ...

Kastanjene blomstrer ... i Drøbak

2011-05-22T14:40:00.012+02:00

Kastanjetreet i Båthavna er et staselig og imponerende skue. Særlig flott er det når det står i blomst.

Kastanjeblomstene er store, mange - og vakre.

Drøbak har flere store, imponerende kastanjetrær.
Aller finest er nok kastanjen i Båthavna.
Akkurat nå står den i full blomst.
Et praktfult skue.
Til glede for våre bevingede venner, og for enhver som er innom Båthavna; for besøkende og fastboende som har evnen til å bruke øynene - og har sans for naturens skjønnhet.
Jens Book-Jenssen gjorde kastanjene i Bygdø Allè kjente.
Kastanjene i Drøbak lever nok en mer anonym tilværelse, men er kanskje vel så store og flotte.
Ta en tur og nyt synet.

Strålende 17. mai

2011-05-18T11:05:00.012+02:00

I fjor fikk vi vite at det var siste gang politiet ville være på plass i teten av barnetoget, men dengang ei. Politiet sviktet ikke i år heller.

Pingvinene fra Vindfagerbukta Båtforening kunne fortelle om mange nye "hekkeplasser" i Drøbak og var et av de lystigere fotgjengerinnslagene i et heller bilpreget borgertog.

T.v. og t.h.: Skal man få med seg båten i borgertoget, trenger man trekkraft, men alt i alt ble toget i altfor sterk grad preget av motoriserte kjøretøyer som spydde eksos og representerte en konstant fare for unger på jakt etter russekort.

Sola brydde seg ikke om illevarslende værmeldinger fra pessimistiske meteorologer, men skinte ufortrødent fra en nesten skyfri, vårblå himmel og varmet hundrevis av stripyntede, flotte Frogn-unger som fylte skole- og barnehagetoget fra Seiersten, gjennom Drøbaks gater og fram til Bankløkka hvor urolige pårørende lett febrilsk etter barn som ikke stod der de hadde avtalt å stå.
Voksne kastet frakken og til og med jakka i solsteiken, og de som hadde satset på opphold og varmende sol og kledd seg minimalt, kunne fornøyd konstatere at værgudene stod dem bi. I alle fall på formiddagen.
Kort sagt: Det ble -mot alle odds - en - i dobbelt forstand -strålende 17. mai i Drøbak.

Dal skole først
For første gang deltok Dal skole i fellestoget, og fikk i anledning begivenheten, gå først. Slik ble skole-Frogn for første gang samlet til et rike. Jeg håper at erfaringene frister til gjentakelse.
For øvrig var politiet - som alltid - på plass og ledet toget mellom de uendelige rekkene av voksne som kranset ruta og lett beveget kunne konstatere at Frogn har flotte barn og unge, og at framtiden ser ut til å være sikret.
Det håper jeg er tilfelle for skolekorpset som - så vidt jeg kunne se - ikke villa ha vondt av rekruttering.

For mange biler
Like før borgertoget skulle gå, ble Drøbak velsignet med en regnskur. Den gav seg imidlertid fort, og også det "såkalte" borgertoget kunne gå i sol og skiftende skydekke, men uten regn.
Skjønt, gå?
Det var altfor mange motoriserte kjøretøyer, etter min smak. Ikke bare russebiler.
Men russebilene gjorde mest av seg. Både når det gjaldt eksos og lyd - og faremomenter!
Er det ikke mulig for 17. mai-komiteen å få russen til å gå? Og lage "gags"! F. eks. ved hjelp av utkledning og plakater med kommentarer til aktuelle lokale - og nasjonale! - hendelser og begivenheter?
I et russekull finnes det ganske sikkert personer med våkne øyne, engasjement, sans for ironi og humor, og lyst og evne til å si lokalsamfunnet - og ikke minst politikerne - noen "sannhetens ord" på en dag hvor ordet er fritt.
Kom an russ! Dere kan da mer enn å sitte på bil og kaste russekort!

Livsfarlig!
Det er skremmende å se hvordan ungene løper ut i gata for å plukke de russekortene som russen kaster til dem.
Mellom bilene og helt opp i hjulene kryr de.
Hvis dette fortsetter, skjer det en ulykke.
Kan 17. mai-komiteen ta ansvaret for dette?
Den videregående skolen - og russen! - er en ressurs som lokalsamfunnet såvel på 17. mai som ellers, kan ha stor nytte og glede av.
Slik det er nå, er det ikke slik vi gjerne skulle se det.
Neste års 17. maikomitee bør i god til ta en samtale med skolen og russen om hvordan de kan være til nytte og glede for lokalsamfunnet, og ikke minst: Hvordan russen kan være et impulsgivende, inspirerende og morsomt(!) innslag i borgertoget.

Gjenbruk gode greier

2011-05-05T09:43:00.011+02:00

Foto: Kow d.e. 050509 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk vil gjerne kjøre til "døra". Både de som skal hente og frakte innkjøpte gjenstander, og de som bare skal se på, vil nødig gå for mange skritt. Parkeringskaoset ved brannstasjonen under helgas loppemarked var fullstendig. Å være fotgjenger var ikke lett. Fortauet var opptatt av parkerte biler. Men litt "kaos" tåler man kanskje under et slikt arrangemener? Det er med på å skape den "rette" markedsstemningen.

Den forlatte brannstasjonen viste seg som en utmerket arena for utstilling og salg av lopper. Det var god markedsstemning i hallen.

T.v.: Været var godt, og det var massevis av lopper inne og ute. Og svært mye fikk "ben å gå på".

T.h.: Loppemarkeder er ikke lenger fullt av skrot. Mange av de frambudte gjenstandene var ikke bare brukbare, men av anstendig kvalitet. Her er et furutre-"skjenk" som forsvarer sin plass så vel i stua som på hytta.

Det kastes alt for mye.
I iveren etter å "fornye seg" og "følge med tiden" ønsker folk å kvitte seg med fullt brukbare eiendeler.
Følgen er at søppelbergene vokser til faretruende høyder.

Gjenbruk
Alt som kan stimulere til gjenbruk og sirkulasjon er derfor velkomne mottiltak.
Og at ikke alt som blir vraket er skrot, bekreftes av av omsetningen på frimarkeder og loppemarkeder.
Selv personer som har levd et langt liv og skaffet seg det meste, åpnet lommeboka og dro hjem med nyervede "kupp" fra loppemarkedet som Drøbak-Frogn skolekorps hadde på brannstasjonen på Dyrløkke sist helg.

"Omatt og omatt"
Men har folk bruk for det de kjøper?
- Nei, ler Jørn Ola Hansen og Jan Erik Høgmoen som har fullt opp med å hjelpe nysgjerrige og kjøpevillige.
- De blir altså grepet av psykosen?
- Ikke alle selvfølgelig, men åpenbart noen, sier Jørn Ola, som har vært med på mange loppemarkeder i skolemusikkens regi, og opplevd at samme gjenstander blir solgt, men kommer tilbake år etter år. Når folk for summet seg, ser de vel at de ikke har bruk for eller plass til gjenstanden likevel.
- Men de fleste bruker selvfølgelig det de har kjøpt, legger de to selgerne til. Folk har jo ulike behov, og mye av det som selges for en billig penge er godt som nytt

Trefoldig nytte
At salg av brukte gjenstander fenger, er oppslutningen om gigantmarkedet på Dyrløkke, bevis på.
Det var lang kø utenfor sperrebåndene før åpningen, kan Hansen og Høgmoen fortelle, og mange visste hva de ville ha. De stormet fram og la beslag på de tingene de hadde sett seg ut.
Vi som bare kom for å kikke, kunne ved selvsyn se at trengselen var stor, og at handelen gikk unna. De forskjelligste gjenstander ble stablet i biler og på tilhengere og kjørt bort.
Skolemusikken og de mange frivillige hjelperne har all ære av tiltaket.
Mange fikk "fornyet" innboet for en billig penge, brukbare gjenstander fikk nye eiere i stedet for å havne på fyllinga - og ikke minst: Skolemusikken fikk kjærkomne inntekter til sitt gledespredende arbeid!
Som både utøvere og tilhørere har stor glede av - langt ut over 17. mai.

Søppel opp og søppel in mente

2011-05-04T11:29:00.010+02:00

På parkeringsplassen - like ved returcontainerne - ved Drøbak City flyter søppel av diverse slag. Men ikke bare der - dessverre.

Frogn - med Drøbak som perlen i muslingen - er et vakkert sted på jorden.
Et sted som enkelte dessverre gjør hva de kan for å søple til.
Godt voksne, ungdom og barn slenger fra seg søppel der de står og går.
I vegkantene bugner det av malplasserte etterlatenskaper som det hadde vært like lett å ta med hjem og legge i søppeldunken.
Og på de felles møteplassene i kommunen er det enkelte steder om mulig enda verre.
Tilstanden i østenden av parkeringsplassen ved Drøbak City, illustrer dessverre heller regelen enn unntaket.
Nå er 17. mai 14 dager unna, og noen må ta jobben med å rydde.
Slik de har gjort langs med vegen mellom Dyrløkke og Ottarsrud - en relativt kort strekning hvor sekk etter sekk med søppel er samlet inn og kjørt bort.
Det burde vært unødvendig.
Hvis bare folk hadde hatt litt orden på seg og ikke kastet søppel i fellesarealene.
Slik det er nå, er det en skam.

Nøkler på avveie

2011-05-03T10:46:00.004+02:00

"Nøkkelknippet" til venstre er funnet på parkeringsplassen ved Drøbak City. Nøkkelen til høyre er funnet i Skorkebergåsen.

Savner du husnøkkelen din?
Ta en titt på bildet ovenfor for å se om en av nøklene på bildet er den du savner.
Kanskje er det viktig for deg at uvedkommende ikke får tak i den.

Drøbak City
"Knippet" med den fargeglade, lilla nøkkelen ble funnet 30. april ikke langt fra returcontainerne på parkeringsplassen ved Drøbak City.
Den er merket "Jernia" og burde være lett å kjenne igjen.

Skorkebergåsen
Nøkkelen til høyre er det kanskje vanskeligere å identifisere.
Den er av merket "TrioVing".
Den ble funnet for en tid siden i Skorkebergåsen som har mye trafikk av gående.
Vegen brukes av skolebarn til og fra Sogsti skole, og mange voksne i diverse aldersgrupper bruker den når de skal til eller fra bussholdeplassen på Skorkeberg.
Tilhører du en av disse kategoriene bør du ta en ekstra grundig kikk på bildet.

Ring!
Mener du at en av nøklene er din, kan du få den igjen ved å ringe 64 93 08 01.

Gjenstridig snø

2011-05-03T10:12:00.007+02:00

Smeltevannet renner, men fortsatt holder den hardpakkede snøen stand i skyggen.

Trodde du at all snøen hadde gitt etter for varm vårsol?
Da må du tro om igjen.
På parkeringsplassen ved Drøbak City f. eks. holder den fortsatt stand - som en lokal avlegger av Svartisen.
Men nå synger den nok på siste verset.
Skjønt hvem vet.
I dag tidlig var det snaut 4 varmegrader.
Og de første regndråpne som kom, så ut som sludd.
Vi husker bare så altfor godt 17. mai for to år siden.
Da var det styggkaldt og sludd.
Så kanskje skal vi ennå ikke ta for gitt at vinteren har sluppet taket.
For godt.
I denne omgang.

Ingen skrotaksjon i år heller

2011-04-21T09:50:00.008+02:00

Foto: Kow d.e. 05042011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hit, men ikke lenger. Gropa på Ottarsrud er stengt for folk som vil kvitte seg med skrot og skrap.

Her burde det vært gjort klar til skrotaksjon, men det blir ingen aksjon i år heller.

"Det blir ingen skrotaksjon i regi av kommunen i år, det henvises til gjenbrukstasjonene til Follo Ren," svarer Ole Kirkeby i Frogn kommune når DrøbakNotater henvender seg til kommunen for å få vite når årets skrotaksjon skal finne sted.

Avlyst for godt?
I fjor ble det gitt inntrykk av at skrotaksjonen ble avlyst fordi det var vanskelig å kombinere aksjonen med akutte, preserende oppgaver som teknisk etat måtte ta seg av.
Når aksjonen nå er "avlyst" for andre år på rad, regner jeg med at den er avlyst for godt.

Praktisk og naturvennlig
Skrotaksjonen i "Gropa" på Ottarsrud var et meget populært og nyttig tiltak.
Folk flest ble gitt anledning til å bli kvitt søppel som ikke kan leveres i den rutinemessige søppelinnhentingen, på en rasjonell og praktisk måte.
Oppslutningen var enorm og fortalte sitt om behovet.
Køene av biler og tilhengere med "ukurrant" søppel og skrot var lange, og skrot som ellers lett kunne ende som forsøpling i naturen, ble levert inn og tatt hånd om på en miljø- og naturvennlig måte.

Hvem tjener på avlysningen?
Skrotaksjonen var et forbilledlig tiltak som Frogn kommune hadde all mulig grunn til å være stolt av.
I likhet med leveringsordningen for hageavfall, viste den at Frogn var en miljøbevisst og naturvennlig kommune som heller ser at avfallsressursene blir tatt vare på og behandlet på en ansvarsbevisst måte, enn at de havner i skograbber og vegkanter som skjemmende og forurensende avfall.
Hvilke tungtveiende grunner finnes til at denne ordningen blir brakt til opphør?
Eller rettere: Hvem har egentlig besluttet at den skal opphøre? Og hvem tjener på at skrot ikke skal kunne leveres gratis til eventuell destruksjon, miljøvennlig deponering eller gjenbruk?

Kastes i naturen
"Det henvises til gjenbruksstasjonene til Follo Ren," svarer Ole Kirkeby på vegne av kommunen. Tror kommunen - i klartekst: politikerne - at all det skrotet som ville vært levert i "Gropa" under en årlig skrotaksjon, blir levert inn på den såkalte "gjenbruksstasjonene"?
Mot betaling?
Eller taler sannsynligheten - og erfaringen! - for at skrotet blir liggende der det er, eller blir kastet i naturen?
I skogen, langs øde veger eller i sjøen?

Follo Ren
Follo Ren er et interkommunalt tiltak som skal hjelpe kommunene med avfallshåndteringen.
Hvis aksjoner og kampanjer hvor folk kan levere skrot og søppel gratis, ikke lenger kan arrangeres fordi Follo Ren taper inntekter, er man kommet skeivt ut.
Da er middelet blitt målet.
De som mener at Follo Ren har rett på søpla - og inntektene! - håper selvfølgelig på at tanken på vårlige skrotaksjoner skal dø bort og gå i glemmeboka.
Det bør de ikke lykkes med.
Det bør et eller flere miljøbevisste politiske partier sørge for.
For det er vel politikerne som bestemmer politikken i Frogn?
Også miljøpolitikken?
Og spørsmålet om skrotaksjoner er et spørsmål om miljøpolitikk.
Ikke om inntekter for Follo Ren.

Grevlinger i vegen

2011-04-21T06:19:00.014+02:00

Foto: Kow d.e. 16042011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Grevlingene - åpenbart mor og barn - måtte bøte med livet på Åsveien ved Klommesten.

Grevlingbestanden i området øker.
Og ikke bare i skogen og på avsides plasser.
Dyrene søker ut på vegene - også til de mest trafikkerte - og til boligområder hvor de endevender plener og grønnsak- og blomsterbed på jakt etter mat.
Det kan stadig flere fortvilte hageeiere fortelle om.

En fare for seg selv ...
Grevlingen har korte bein og stor kropp, men er likevel rask.
Over for biltrafikken kommer den likevel til kort.
Stadig oftere ser man ihjelkjørte grevlinger langs vegkanten.
Som plaget hageeier slår man seg kanskje til ro med at en død grevling er en plage mindre i min og andres hager, og at bestanden godt tåler en viss avgang.

... og andre
For vegfarende er det imidlertid viktig å tenke på at det kortbeinte dyret med den kompakte kroppen representerer en fare for biltrafikken.
Kommer bilistene i høg fart og prøver å styre unna den vraltende muskelbunten, kan manøveren lett ende med forferdelse.

Varselskilt?
Kanskje burde myndighetene derfor sette opp varselskilt der grevlinger erfaringsmessig krysser eller vandrer langs vegen.
Åsveien fra Fugleveien mot Skorkeberg og til Klommesten er åpenbart et slikt område hvor bilistene risikerer at grevlinger befinner seg i vegbanen.
For noen dager siden lå det to ihjelkjørte grevlinger i vegkanten ved Klommesten der vegen tar av mot Bakker bro.
Det var åpenbart mor og barn.
Det er ikke første gang vi ser ihjelkjørte grevlinger på denne strekningen.
Så vær forsiktig.
Bestanden er stor og utferdstrangen ikke mindre.
Og grevlingene lar seg ikke skremme.
Det har de ikke vett til.

Tor Erik Gunstrøm i Creative Galleri

2011-04-10T13:27:00.012+02:00

Ann Hoel i Galleri Creative skal ha ros for å gi spennende "ubeskrevne blad" plass i galleriet i Drøbak. Her får hun en forelesning av bildekunstneren Tor Erik Gunstrøm.

Over: At Tor Erik Gunstrøm har en burlesk fantasi, vet vi. Her har fantasien tatt seg billedlig uttrykk

T.h. nedenfor: Gunstrøm er ingen epigon, men en selvstendig kunstner med sterkt personlig uttrykk

Tor Erik Gunstrøm er humorist. På scenen og når han lager bilder. Men det er ikke mye Frederico del Fiasco over bildene hans.

Tor Erik Gunstrøm var musiker i kvalitetsbandet Dizzie Tunes så lenge det holdt på, men ble kanskje likevel best kjent for det store publikum som Yngvar Nummes "håpløse" og underfundige motspiller i løsslupne gags med snert, varm humor og et glimt i øyet. Humoren har han tatt med seg når han han har gitt seg bildekunsten i vold.

- Hva vil du med bildene dine? Har du noe budskap?

- Neii ...

- Du maler og skaper kun for moro skyld?

- Ja ...

- Har du lært å male?

- Næ-hei ...

- Så du er autodidakt?

- Ja-a.

- Hvor lenge har du holdt på med dettte da?

- Det begynte vel for alvor på 90-tallet. Det ble så mye venting, på hoteller og sånn. Og så kjøpte jeg malerutstyr og malte på hotellrommet mens jeg ventet på at kveldens forestilling skulle begynne.

- Så flere av de bildene du viser her er laget som tidsfordriv på hotellrom rundt omkring?

- Ja-a. Jo.

- Bemerkelsesverdig, for dette er jo fine bilder med et helt spesielt formspråk og uttrykk. Har du noe forbilde i kunsthistorien?

- Næ-ei. Jeg maler det som faller meg inn, jeg. Både motiv og form. Ser du det bildet der borte i hjørnet. Der vannet trosser naturlovene og renner oppover. Jeg liker å eksperimentere. Om bildet er "logisk" og "riktig" legger jeg ikke vekt på. Hovedsaken er at jeg får fram det som rører seg inne i hodet mitt, og at jeg er fornøyd selv.

– Jeg legger merke til at de store bildene her ikke er signert.

- Nei, originalbildene er ikke signert. Folk vil gjerne ha en spesiell hilsen på trykkene de kjøper, skjønner du, så jeg signerer og skriver når bildene selges.

Sier trommisen, jøgleren - og bildekunstneren - Tor Erik Gunstrøm, og ser faktisk sjenert ut der han lavmælt viser rundt blant originalbilder og grafiske trykk i Creative Galleri i Niels Carlsens gate.

Noen vil sikkert kjøpe bildene hans fordi han er A-kjendis. Men Tor Erik Gunstrøm er en interessant bildekunstner med et originalt - til tider stilisert, vakkert - uttrykk som forsvarer sin plass på veggen uavhengig av opphavsmannens kjendisstatus.

Ta en tur til Creative Galleri og se selv. Kanskje får du deg en hyggelig overraskelse. Og prisene er ikke avskrekkende heller. Hvis du skulle falle for fristelsen.

PS: Hvis du synes at dette og andre innlegg er dårlig "redigert", skyldes det at Blogger ikke lenger gjør som jeg vil. Jeg beklager, og håper redigeringsprogrammet "kommer til seg selv" igjen.

Oberst Eriksen holder vakt

2011-04-10T07:48:00.012+02:00

Oberst Eriksen holder øye med båttrafikken inn og ut av Drøbaksundet.

For 71 år siden tok oberst Eriksen ansvar og sørget for at mannskapene på Oscarsborg stanset det fiendtlige skipet Blücher som var på veg inn Oslofjorden for å bidra til Tysklands okkupasjon av Norge. I dag -71 år senere - er skipstrafikken mellom de to landene heldigvis av fredeligere art. Men oberst Birger Eriksen følger likevel våkent med. I dag fra landsiden, nærmere bestemt i Badeparken, der statuen av ham er plassert slik at han kan skue ut over fjorden mot Oscarsborg hvor han gav sitt betydelige bidrag til Norges krigshistorie.

Egebergs Ærespris til Størmer Steira

2011-04-05T19:46:00.009+02:00

Fortjent pris til stor idrettskvinne.

Kristin Størmer Steira har gitt oss TV-tittende sportsentusiaster og sjåvinister mange gledesstunder. Årets sesong ble aldri som hun - og vi - hadde håpet. Et langvarig skadeavbrekk under forberedelsene til sesongen må ta skylda for det. Nå har den sympatiske og populære idrettsjenta fått anerkjennelse for sine mangeårige idrettsprestasjoner på toppnivå. Hun er tildelt "Kammerherre Egebergs Ærespris" for 2011 - den mest prestisjetunge og høythengende utmerkelsen en norsk idrettsutøver kan få. Æresprisen forutsetter at utøveren er allsidig og har utmerket seg i mer enn en idrett. Størmer Steira har prestert på høyt nivå i ski og friidrett. Hun har gullmedaljer i OL og VM i skistafett og to VM-sølv og to VM-bronse i langrenn individuelt. Dessuten er hun norsk mester i terrengløp og på friidrettsøvelsen 5000 meter. Kristin Størmer Steira er født i Mo i Rana, vokst opp i Tana og bor nå i Drøbak. Selv om hun regner seg som Tana-jente, håper vi at Drøbak og Frogn kan dele æren med Mo og med Tana og hele Nord-Norge. Gratulerer Kristin. Dette var fullt fortjent, og vi gleder oss med deg.

Vegkanten som søppelplass

2011-04-02T17:27:00.014+02:00

Hva slags mennesker er det som hiver søpla i vegkanten og like ved andres hus i stedet for å legge den der den hører hjemme?

Hvis det er pant på disse flaskene som prydet vegkanten ved Sogstiveien, burde de vært returnert, og er det ikke pant på dem, burde de vært lagt i en innsamlingscontainer for returglass.

Noen er slik innrettet at de slenger fra seg søpla der de står og går. Spaserer man i nærområdet rundt Drøbak ser man sporene etter dem. Nå når snøen tiner, kommer både det ene og det andre for dagen. Det er ille samme hva slags søppel det dreier seg om, men verst er kan hende glass. Flasker f. eks. går lett i stykker og skårene blir liggende i vegkanten til skade og ergrelse både for dyr og mennesker. Å appellere til de hensynsløse forsøplerne er sikkert bortkastet, men jeg gjør det like vel. Ta med søpla hjem, og kast den der den hører hjemme. Ikke i naturen. Hold naturen ren!